Anton og meg

En stille og rolig fredagsmorgen på verandaen, før dagen starter. 

Birk er sammen med Martine m. familie noen dager nå, og da koser Pia og jeg oss alene. Jeg tror egentlig at Pia synes det er ganske greit å være alenehund, jeg. Jeg merker allikevel at hun er mye mere avhengig av meg nå, dilter etter meg overalt og skal være med meg hele tida.  Her om dagen reiste jeg en tur på kvelden uten henne, da eg skulle "avlevere" Birk. Pia ble da alene hjemme med papsen. Det syntes hun ikke var noe trivelig, for hun peip og bjeffa da jeg reiste. Det har jeg aldri opplevd før, men da hadde hun jo Ebbie å være sammen med.  Mandag gikk Birk tur sammen med meg og Pia i Maridalen. Han er så flink til å møte mennesker, syklister og andre og det er lite bråk når vi treffer på andre hunder. Det er veldig godt. På ettermiddagen reiste jeg hjem til Martine med Birk. Han skal være hos dem til fredag. Da kommer han til Pia og meg igjen og blir til mandag ettermiddag.  Pia og jeg gikk en Maridalstur tirsdag. Vi gikk en fin runde og koste oss. Det var litt godt...

Når Birk er med Pia og meg på tur, trener vi alltid på å sitte i ro og å slappe av. Vi pleier å gjøre det to-tre ganger på hver tur. Vi er så utrolig flinke til å aktivisere hundene våre, men vi glemmer den viktige ro treningen, eller "av-knappen" som jeg også kaller det.  Birk er snart 10 mnd. gammel og er veldig aktiv ute på tur. Han drar veldig i bånd og jeg har derfor magebelte på meg. Jeg trener ikke så mye "gå-fint- i - bånd" når vi går på tur, da får han dra så mye han orker. Jeg skal starte på skogslydighet om noen uker, når jeg jeg har fått noen tips fra Thomas Stokke. Jeg skal delta som observatør på "online jaktkurs  med spaniel", og vi skal bla. gå gjennom snu (jeg vil nok kalle det "her"), innkalling og sitt" med fløytesignal. Det blir spennende. Enn så lenge, trener vi på å slappe av og å sitte stille i skogen.    Her er en liten filmsnutt som jeg tok, for noen dager siden. Jeg setter meg ned og holder Birk mellom beina mine. H...

1 2014 lastet jeg ned en app, som heter geocaching. Det er litt likt orientering, men her bruker vi ikke kart og kompass. Vi finner frem til poster med hjelp av GPS og loggfører disse. Både i appen og i beholderen hvor cachen ligger.  Det kommer opp et kart som viser hvor cachen ligger og beskrivelse av funnsted bla.  Jeg kan også se på kartet, hvor jeg er og hvor cachen ligger. Søndag ettermiddag gikk Pia og jeg kveldsturen vår og da fant vi vår aller første cach. Det var så morsomt! Jeg kvitterte i boka som lå i boksen og i appen. Da ser vedkommende som la ut cach`n at vi hadde funnet den. Piamor og jeg gikk en fin kveldstur langs veien, opp i Buvassbrenna Hyttegrend og ned igjen til Solbu. Det var blitt så fint vær, sola skinte og snøen smelta. Det hadde nemlig snødd hele natt til søndag og til ca 15.00 tida.  Det ble et lite godbitsøk på Pia ute etter turen, mens jeg lytta til lydboka mi. Pia og jeg skal ut og lete etter flere cacher vi, for det er flere rundt Tunhovd...

Savnet etter Ebbie er stort. I dag er det tredje dagen uten henne og tårene triller bare jeg tenker på henne. Jeg vet at det er slik det skal være, det er jo ikke lenge siden jeg opplevde at Fanterampen også måtte gå videre.  Det har vært et par slitsomme år når det kommer til gamle hunder. Fant fikk påvist hjertefeil og vann i lungene og måtte gå på medisiner de siste mnd av sitt liv. Ebbie hadde en dårlig kropp og det var viktig for meg at hun skulle ha den beste livskvaliteten som jeg kunne gi henne. Det å gå slik og se og vurdere og å vite når det riktige tidspunktet er kommet, er utrolig slitsomt. Ebbie fortalte meg i mars mnd., at nå begynte det å bli flere tunge stunder enn gode. Da ble valget tatt og jeg måtte finne riktige tidspunkt. Jeg prøvde jeg etter beste evne å nyte de siste dagene med henne.  Jeg hadde bestemt meg for at Ebbie ikke skulle merke at jeg var lei meg og at de siste dagene skulle bli som vanlig. Med godbitsøk, små turer og kos med alle hjemme. Det g...

Sov godt kjære Ebbie. La kroppen din hvile. Hva du har betydd, går ikke å beskrive. Av kjærlighet gir jeg nå slipp på deg. I hjerte og sinn er du alltid med meg. Spring nå fritt og lek uten smerte. For alltid jeg bærer deg i mitt hjerte. Nå lyser DIN stjerne på himmelen. Sov godt elskede Ebbie, til vi sees igjen. Hils Fanterampen fra Pia og meg. 

Tirsdag gikk vi en fin tur langs fjorden. Ebbie var i ganske god form og hun gikk greit ned til fjorden og opp til bilen igjen.  Det er ikke så veldig mye snø igjen nå. Det er deilig å kunne gå med joggesko og å gå på sti og lyng. Endelig kunne jeg gå "normalt" igjen, uten å være redd for å skli eller å falle. Det gjør jo sitt til at jeg ikke får så vondt i bekken/korsrygg og da orker jeg å gå lengre turer også. Det trenger både Pia og jeg nå.  Det er blitt mye rusling på oss de siste tre årene og nå trenger vi å få opp både puls og lengde på turene våre. Fanterampen hadde jo hjerteproblemer og Ebbie sliter med en veldig vond kropp, stakkars <3 Derfor har Pia og jeg avpasset turene etter dem, noe vi selvsagt har gjort med glede.  MOR OG DATTER <3 Ebbie fikk hvile litt i bilen, mens Pia og jeg gikk litt lengre. Vi gikk opp fra veien og opp på en liten topp. Der fikk vi fin utsikt over fjellene. Etter turen fikk jentene et lite godbitsøk i hyttehagen, mens jeg hørte p...

Vi er på Solbu nå, og jeg tror at jeg blir her til over neste helg. Jeg har noen vanskelige dager nå, pga. at Ebbie skal forlate oss om et par dager. Jeg prøver å gjøre dagene gode og så vanlige som mulig, selv om jeg gråter innvendig hele tida. Ebbie skal ikke få merke at jeg er lei meg, og hun skal leve disse dagene som om de bare var vanlige dager.  Ebbie, så glad og leken <3 Fineste trekløveret mitt <3 Trekløveret mitt i lek hjemme på Jar.  

I disse coronatider har hundene og jeg vært mye for oss selv. Vi har vært på mest på Solbu faktisk, men også noen dager på Låplassen hos Andreas og Mia, og så klart hjemme på Jar. Her er det Pia som koser seg sammen med Andreas. Nå er det ikke lenge før isen går på Buvatn. Jeg har hatt besøk av en rev på Solbu i vinter. Den kommer utpå kveldinga og spiser litt av restematen som jeg har kastet ut til den. Den er kjempefin. Nå er jeg ferdig med "vår-rengjøringen" i hagen på Jar. Alle frukttrær, rosebed, syrin og prydbusker er beskåret og plena skal få sin første klipp. Jeg har begynt å plante litt ut i krukker og klargjort blomsterkassene slik at de er klare til å bli plantet i. Epletrærne ble ikke beskåret i år, for det er for tungt for meg. Arne har jobbet så mye, både helger dager og netter pga koronaviruset, at han har ikke hatt overskudd til å beskjære dem. De får vente til neste år. Oppi alt det som Norge og verdens står overfor nå, er det faktisk en ...