Det har vært et par slitsomme år når det kommer til gamle hunder. Fant fikk påvist hjertefeil og vann i lungene og måtte gå på medisiner de siste mnd av sitt liv. Ebbie hadde en dårlig kropp og det var viktig for meg at hun skulle ha den beste livskvaliteten som jeg kunne gi henne. Det å gå slik og se og vurdere og å vite når det riktige tidspunktet er kommet, er utrolig slitsomt. Ebbie fortalte meg i mars mnd., at nå begynte det å bli flere tunge stunder enn gode. Da ble valget tatt og jeg måtte finne riktige tidspunkt. Jeg prøvde jeg etter beste evne å nyte de siste dagene med henne.
Jeg hadde bestemt meg for at Ebbie ikke skulle merke at jeg var lei meg og at de siste dagene skulle bli som vanlig. Med godbitsøk, små turer og kos med alle hjemme. Det greide jeg.
Nå må jeg bearbeide sorgen og så klarer jeg vel med tid og stunder å smile litt og å glede meg over det flotte livet som vi hadde sammen. Alle gode opplevelser og minner vil overskygge den altoppslukende sorgen som jeg føler på nå.
Det er godt at jeg har Pia rundt meg. Hun sturer nok litt, men vi gjør fine ting sammen hver dag. I går henta jeg Mia på Låplassen (Andreas skulle til by`n en tur) og så gikk vi en fin tur i Ljøtelende. Det var ingen Ebbie som skulle luftes litt først, og vi gikk derfor en lang og fin tur sammen. Det kjentes godt ut og hundene koste seg sammen.
 |
Det ligger så utrolig mye igjen i Ljøtelende etter moseplukkerne. Det er til fare for vilt som går der og for sauene om sommeren. Utsikten er det som vanlig ikke noe å si på, selv om dette ikke ble et fint bilde av den.  Det var noen trøtte jenter som tilbrakte noen timer på Solbu. Det var sol og flott være ute.  Etter en stund flytta vi oss inn, og da måtte det soves litt til. Haha.... Mia ble visst kjempesliten.  Her er et par videosnutter fra turen vi gikk. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar