Mandagens topptur.

Mandag reiste vi forbi Joker Tunhovd, forbi innkjøringen til Pålsbu og deretter en 5- 6 kilometer på vei mot Geilo. Vi parkerte like ved vegen og gikk opp på en topp ikke langt derfra. Det var litt snø igjen, men jeg kom meg helt tørrskodd opp.

Det er litt av en utsikt der oppe fra.




Vi kom over ei lita bu som sto inne i skogen. Jeg hadde veldig lyst il å undersøke den, men det var altfor mye snø rundt. Neste gang skal jeg kikke på vinduene :-) 


Vi hadde en fin tur, og Ebbie hang godt med. Vi gikk ikke langt, for det greier ikke Ebbie`s kropp nå. Det er viktig å ta hensyn til hva hun greier, for jeg vil veldig gjerne ha henne med. 


Tur til Klevarudnatten.

Ja, vi kom oss nesten opp. Etter en vinter med mye "rusling" med hundene, Fant og Ebbie orker ikke å gå så langt lengre, var styrken i rygg/bekken ikke så altfor god. Jeg må lytte til kroppen særlig når jeg går oppover-bakke, for der dukker gjerne "vondtene" mine opp. Gamle prolaps, bekkenløsning og isjias, blir da gjerne mine følgesvenner på turen.

Når jeg får gått flere skogsturer og fått mere styrke i kroppen utover våren og sommeren, kan jeg gå lengre turer uten at jeg får så vondt. Jeg kom meg nesten opp nå, neste gang kommer jeg helt opp. Det var ikke så mange hundre-meterne igjen til toppen.


Mia fant noe som hun kunne bære på og tygge på.



Pia tok en "gledesrulle". 


Det var kjempefin utsikt over Nes.


Fra der vi satt og rastet, kunne vi se helt ned til Liodden bru og videre nedover dalen.


Låplassen ligger til høgre omtrent midt i bildet.



Fant og Ebbie lå og sov godt i bilen, da turen var ferdig. Det var ikke så morsomt å gå i fra dem, men de har orker ikke å gå så langt nå, dessverre. Det er rart å ikke kose seg med dem på slike turer lengre. 



Ebbie koser seg på Låplassen :-)



Fant har vært hos veterinæren i dag. De sjekket lunger og hjerte, og alt var som sist. Hjertesvikt og litt hoste. Han fikk fornyet resepten sin, så nå trenger han ikke til vet`en med det første. Det er litt deilig, for Fant liker virkelig ikke å være der. Det var vanskelig å lytte til hjertet hans i dag, fordi han stressa så fælt. Han skalv og rista, men til slutt fikk vi roet han ned. Han spiste til og med katte-tørrfor fra gulvet og hånda mi. 

Nå skal han til David og Martine i morgen og være der resten av påska. De vil gjerne ha han hjem noen dager nå, og det passer fint når David har fri de neste dagene.

Fin mandagstur.

Det ble en kjempefin tur på hundene og meg. Vi kan fortsatt gå på skaren, og det er så deilig nå når det ikke er så altfor bart i skogen.

Vi gikk i Ljøtelende og der er det alltid mange reinsdyr å se og mange spor å følge etter. Jeg er litt redd når jeg går der noen ganger, for jeg har ikke så lyst til å møte på disse store dyra. Vi så mange ferske spor i skaren og hundene tok dem nok også "på været" flere ganger.

Her er det Pia som speider etter reindyra.


Da vi kom til Solbu igjen, hvilte hundene et par timer i bilen. Det var godt for meg å få et par timers fred og ro, kjente jeg.

Det ble et godbitsøk og kos ute i kveldinga. Fant koste seg veldig. Han blir fort sliten om dagen nå, men henger godt med. Turene blir ut fra hva han er i form til. Vi tar en hviledag i ny og ne, også.


Dagene går i full fres.

Dager blir fort til uker og nå er vi i midten av april allerede. Jeg har bare igjen en kursdag med "gjengen" (spordag), før det er slutt på planlagte kurs. Da blir det ro og fred på instruktør-fronten en stund.
Det blir ingen kurs som skal planlegges og jeg kan reise til Nes/Jar når det passer for meg. Kveldene blir mine igjen, og jeg slipper å tenke på hvordan været blir når jeg f.eks. holder valpekurs.
Nå får yngre krefter slippe til og kurse hundeeiere i Hallingdal.

VI går turer og koser oss som best vi kan. Fant har begynt å hoste litt igjen, derfor skal han til en liten sjekk hos veterinæren onsdag. Jeg tilpasser turene etter formen hans, for han må jo ut og røre på seg. Det er viktig, selv for en gammel gutt med hjertesvikt.


Her gikk vi en tur ikke langt fra Pålsbufjorden.

En liten dentastix til hver. Nå minker det fort på snøen. Med kalde netter, vil den holde ut påskeuka. 



Mitt hundebokprosjekt

Ja, tro det eller ei. Jeg har faktisk tenkt at jeg skal skrive ei hundebok. Ei hundebok for den "vanlige hundefamilien". Familien som har hund som selskap, treningskamerat, turkamerat, ungenes beste venn og som gjerne møter likesinnede til turer med hundene sine og andre treff.

Jeg har holdt så utrolig mange forskjellige kurs, jeg har laget alle mine kursopplegg selv, jeg har holdt utallige privattimer og atferdskonsultasjoner og jeg har så utrolig mye notater vedr. dette. Det må da kunne gå an å dele dette med andre og å få det ned på papiret?

Jeg har laget meg ei hjemmeside, som jeg tenker å bruke. Der vil jeg notere ned alt det som jeg kommer opp med vedr. ei hundebok. Slik som hvilke øvelser som det er viktig for familiehunden å trene på. Hundens atferd, hvordan løses problemer i hverdagen, viktigheten av belønninger og mye annet. Noe vil selvsagt ikke være tilgjengelig for alle, men mye vil bli det. Jeg vil dele av tanker ved. bokprosjektet underveis gjennom å skrive en blogg, og oppdateringene vil komme etterhvert som prosessen går fremover.


Velkommen innom for en kikk.
----------------------------------------------------------------------------------------------------

Bildet er tatt en nydelig høstdag v. Buvatn.
Ser du forresten en liten Fanteramp i bildet? 


Vår i lufta og nytt prosjekt på gang :-))

Tenk, nå er det alt blitt april og påska nærmer seg med stormskritt. På Jar er hagen nå fri for snø og jeg ha så vidt begynt med vårens raking og rydding. På Låplassen våres det også nå, mens det på Solbu fortsatt er snø. Det er jo ikke så rart. Det smelter her også, selv om det ikke skjer så fort som i lavlandet. Det blir spennende å se hvordan skiføret blir, når vi kommer 14 dager frem i tid.

Jeg har vært på Solbu nå, når jeg har vært på Nes. Mia har løpetid og det er vanskelig for Fanterampen å være i samme hus som henne. Med tanke på at han tar medisin mot hjertesvikt, vil jeg ikke utsette han for unødvendig stress. Da er det greit å være på Solbu, for jeg har vært bevisst på at Mia ikke har vært her opp i det siste. Andreas bor på Låplassen med Mia nå, derfor kan vi ikke være der.


Forrige uke var det kaldt om natta og da ble det skikkelig skareføre på dagtid. Jeg sparka på Buvatn, langs land, mens jentun sprang og koste seg. Det var deilig for dem å få strukket skikkelig på beina. Dvs. ikke for Ebbie da, for hun har vondt i hele kroppen sin for tida. Nå holder jeg henne i aktivitet, med små turer og litt enkel trening. Det liker hun nemlig. Da går det i triks, som å snurre, rygge, bukke osv., øvelser som er veldig gode for en gammel og sliten kropp. Det blir nesten som yoga for henne.

En liten dentastix gjorde godt i sola.


«Nam… nam», sier Pia.


Jeg må ha langliner på hundene nå. Det er fortsatt så mye snø, at gjerdet lett kan hoppes over, og «vips» så er de på veien. Det ønsker jeg absolutt ikke. Her kan du så vidt se gjerdet. Bak der er veien.


Et lite godbitsøk på de gamle.


Det ble noen «vaser» av linene etterhvert.


Onsdag holdt jeg tredje siste kursdagen v. Innlandet Hundesenter sin Hundetrenerutdannelse på dagtid, som startet i september – 18. Passeringstrening var temaet denne gangen. De skulle lage et lite kursopplegg og instruere noen av de andre elevene. De var så flinke alle sammen, og jeg ble så stolt av dem.


Jeg har instruert elevene i praktisk hundetrening, og jeg har gjort elevene klare til å holde dressurkurs. Alt fra valpekurs, unghundkurs, gå fint i bånd + passeringstrening osv. I tillegg har de fått en innføring i smeller, klikker-trening og etter påske skal vi ha en spordag.

De er absolutt klare for å holde kurs nå. Med mye annen teoretisk ballast og praktisk trening vedr. atferd, innlæringsteori, osv., har de fått et utrolig godt grunnlag for å jobbe med hund. Både når det kommer til å holde egne kurs og til å holde atferdskonsultasjoner. Det har vært utrolig morsomt å jobbe med elever som suger til seg kunnskap og som jobber så bra.

Jeg har også undervist ei anna gruppe ved Innlandet Hundesenter. Den utdannelsen var helgebasert og jeg hadde også her ansvaret for den praktiske treningen. De startet opp i august – 17, og ble uteksaminert nå i mars mnd. Det gikk så fint med dem, og jeg kjenner at jeg er så stolt over at jeg har fått vært med og bidratt, slik at de har klart målene sine.

Her jobbes det på Skedsmo.


Jeg var en lørdag og underviste på Rudshøgda. Det var kjempetrivelig,


Jeg har forresten et spennende prosjekt i tankene nå. I 17 år har jeg holdt kurs og privattimer + atferdskonsultasjoner. Jeg har holdt utrolig mange kurs og mange forskjellige kurs. Jeg har holdt kurs for andre hundeskoler og hundeklubber og for vennegjenger som har hyret meg inn som instruktør.

Jeg har holdt valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighetskurs, «fra unghund til voksen», «samarbeid og kontroll», innkallingskurs, kantarellsøk-kurs, passeringstrening + gå fint i bånd, nybegynnerkurs i spor, nybegynnerkurs i rundering, rally-lydighet kl. 1,  HTM-kurs, rallymix treningsklasse, introkurs smeller, freestylekurs og privattimer + atferdskonsultasjoner. Det kan kanskje hende at jeg har glemt noen 😉

Jeg har skrevet utrolig mye teori til disse kursene og jeg har satt meg inn i veldig mange hundesporter. I tillegg har jeg utdannelse i flere av disse «sportene». Jeg er f.eks, en av to i Norge som har tatt freestyle-instruktørutdannelse 🙂 Det er litt morsomt, da.

Noe som jeg er utrolig stolt av, er at jeg har laget alle kursoppleggene selv. Alt som blir trent på av praktiske øvelser og all teorien som vi går gjennom på mine kurs, er faktisk «laget» av meg.

Det som jeg nå har i tankene, er at kunnskapen min om hundetrening og atferd kan brukes til noe. Kan det kanskje bli til ei bok eller noe? Et aldri så lite bokprosjekt? Jeg har i hvert fall rigga meg til med en perm og annet til å skrive ned noe om dette. Jeg har også tenkt å lage meg et opplegg på mac´n min, hvor jeg kan skrive dette ned. Så får jeg se hva det blir til etter hvert.


Utsikten til Nutenutan er kjempefin.


RIKTIG GOD HELG FRA MEG!