Tur til Klevarudnatten.

Ja, vi kom oss nesten opp. Etter en vinter med mye "rusling" med hundene, Fant og Ebbie orker ikke å gå så langt lengre, var styrken i rygg/bekken ikke så altfor god. Jeg må lytte til kroppen særlig når jeg går oppover-bakke, for der dukker gjerne "vondtene" mine opp. Gamle prolaps, bekkenløsning og isjias, blir da gjerne mine følgesvenner på turen.

Når jeg får gått flere skogsturer og fått mere styrke i kroppen utover våren og sommeren, kan jeg gå lengre turer uten at jeg får så vondt. Jeg kom meg nesten opp nå, neste gang kommer jeg helt opp. Det var ikke så mange hundre-meterne igjen til toppen.


Mia fant noe som hun kunne bære på og tygge på.



Pia tok en "gledesrulle". 


Det var kjempefin utsikt over Nes.


Fra der vi satt og rastet, kunne vi se helt ned til Liodden bru og videre nedover dalen.


Låplassen ligger til høgre omtrent midt i bildet.



Fant og Ebbie lå og sov godt i bilen, da turen var ferdig. Det var ikke så morsomt å gå i fra dem, men de har orker ikke å gå så langt nå, dessverre. Det er rart å ikke kose seg med dem på slike turer lengre. 



Ebbie koser seg på Låplassen :-)



Fant har vært hos veterinæren i dag. De sjekket lunger og hjerte, og alt var som sist. Hjertesvikt og litt hoste. Han fikk fornyet resepten sin, så nå trenger han ikke til vet`en med det første. Det er litt deilig, for Fant liker virkelig ikke å være der. Det var vanskelig å lytte til hjertet hans i dag, fordi han stressa så fælt. Han skalv og rista, men til slutt fikk vi roet han ned. Han spiste til og med katte-tørrfor fra gulvet og hånda mi. 

Nå skal han til David og Martine i morgen og være der resten av påska. De vil gjerne ha han hjem noen dager nå, og det passer fint når David har fri de neste dagene.

Fin mandagstur.

Det ble en kjempefin tur på hundene og meg. Vi kan fortsatt gå på skaren, og det er så deilig nå når det ikke er så altfor bart i skogen.

Vi gikk i Ljøtelende og der er det alltid mange reinsdyr å se og mange spor å følge etter. Jeg er litt redd når jeg går der noen ganger, for jeg har ikke så lyst til å møte på disse store dyra. Vi så mange ferske spor i skaren og hundene tok dem nok også "på været" flere ganger.

Her er det Pia som speider etter reindyra.


Da vi kom til Solbu igjen, hvilte hundene et par timer i bilen. Det var godt for meg å få et par timers fred og ro, kjente jeg.

Det ble et godbitsøk og kos ute i kveldinga. Fant koste seg veldig. Han blir fort sliten om dagen nå, men henger godt med. Turene blir ut fra hva han er i form til. Vi tar en hviledag i ny og ne, også.


Dagene går i full fres.

Dager blir fort til uker og nå er vi i midten av april allerede. Jeg har bare igjen en kursdag med "gjengen" (spordag), før det er slutt på planlagte kurs. Da blir det ro og fred på instruktør-fronten en stund.
Det blir ingen kurs som skal planlegges og jeg kan reise til Nes/Jar når det passer for meg. Kveldene blir mine igjen, og jeg slipper å tenke på hvordan været blir når jeg f.eks. holder valpekurs.
Nå får yngre krefter slippe til og kurse hundeeiere i Hallingdal.

VI går turer og koser oss som best vi kan. Fant har begynt å hoste litt igjen, derfor skal han til en liten sjekk hos veterinæren onsdag. Jeg tilpasser turene etter formen hans, for han må jo ut og røre på seg. Det er viktig, selv for en gammel gutt med hjertesvikt.


Her gikk vi en tur ikke langt fra Pålsbufjorden.

En liten dentastix til hver. Nå minker det fort på snøen. Med kalde netter, vil den holde ut påskeuka.