Mandag, på Jar

Søndag ettermiddag kom jentene (Pia og Ebbie) og jeg til Jar igjen. Vi skal være her noen dager, for jeg skal jobbe noen dager på kontoret. Jeg reiste på besøk til Skøyen-folka søndag kveld og fikk sett barnebarnet mitt for første gang. Jeg har jo sett han før på snapp osv., men det var første gang at jeg fikk tatt på han og kost med han 💙💚
Fant ble med oss hjem til Jar igjen, slik at David og Martine fikk litt alenetid med babyen uten mr. Pip. Fant er utrolig flink med babyen. Han ser på han, snuser litt forsiktig og så lar han babyen bare være. Det er akkurat som at han kjenner han igjen, fra da han lå i magen. Det tror jeg faktisk at Fant også gjør.

I dag, mandag, skal vi først ut på tur, før jeg skal på jobb. Da blir hundene "ventehunder" i bilen. Jeg må passe på å få med meg dyna til Fant, slik at han ikke begynner å fryse. Det skal han jo ikke gjøre når han har lungebetennelse. Han er mye bedre nå. Sover godt og hoster faktisk ikke. Det har han ikke gjort etter at jeg hentet han i går kveld. Jeg tror ikke at han hostet hos David og Martine søndag heller, når jeg tenker meg om.

Fant tar medisinen sin og jeg regner med at lungebetennelsen er borte om noen dager. Han skal ta antibiotika og slimløsende medisin ei uke til, mens hjertemedisinen skal han ta livet ut.


Det er så fint å se at Fant sover og slapper så godt av, uten at han må opp og hoste.
Jeg håper at vi får beholde han noen mnd. til. 13,3 år er tross alt en respektabel alder.

Lørdag.

Dette innlegget er kopiert fra hildeshunder.no

Fant har det mye bedre i dag. Han kom seg veldig fort da han fikk hjertemedisin og nå venter vi på at lungebetennelsen skal slippe taket. Det går nok noen dager til det skjer, men bedringen er absolutt på vei. Han sov veldig mye bedre i natt og han greier å slappe av og å sove uten at han må opp og hoste. Han blir fort sliten, men det er ikke noe rart når lungene hans er redusert. Når han i tillegg er hos David og Martine, er det også lettere for han å få slappet godt av.
Han har vært veldig flink med lillegutten til David og Martine, også. Han bryr seg ikke om han, bare snuser litt og så går han og finner på noe annet.

Her sitter han så fint ved siden av lillebror, som ligger i sofaen og sover.
Lørdag var jeg på Kveldsro for å ordne til Martin m. familie kommer opp i morgen + at jeg var på Solbu og støvsugde og sjekka at alt sto bra til der. Karoline m. familie skal dit opp onsdag – søndag og da er det greit at det ser fint ut når de kommer.
De tre jentene satt i bilen mens jeg «jobbet» og de hadde derfor litt energi da vi kom til Låplassen igjen. Vi har nemlig ikke gått tur i dag, heller.
De fikk et godbitsøk, mens jeg satt ute på verandaen og så på sport på tv. Tenk at det går an å ta med seg «tv´n» ut.


Etter godbitsøket, ble det litt trening på alle tre. Vi trente vanlige øvelser som «sitt» og «dekk», vi trente rygge og snurr + å stå stille, mens jeg tok bilder 😉


Pia ville veldig gjerne trene enda mere hun …….


… mens Mia fant seg en pinne å leke med.


Ebbie-mor hadde gått inn og lagt seg, for hun var sliten etter litt søk og trening. Hun har ikke det samme overskuddet og iveren som hun hadde før, men det kan jeg ikke forvente heller. Hun elsker å leke og å trene fortsatt, men ikke så mye som før.
Miamor var trøtt da hun kom inn 😉

Såååå trøtt liten Miamor ❤

Resten av dagen har gått med til soving, kveldsmat og kos. Om litt blir det litt lufting på alle tre, før vi tar kvelden 🙂 En dag går innmari fort 😉

Vonde dager for Fant og alle oss andre.

Fant har "hangla" litt den siste måneden. Det er jo ikke noe rart, i og med at han er blitt 13 år og 3 mnd. gammel. Han har hosta litt og pusta litt fortere enn vanlig. Det er bl.a. en indikasjon på at det kan være problemer med hjertet, men også mange andre ting. I og med at vi har hatt kennelhoste i hus, tenkte vi at det kanskje kunne være det som plaget han.

Fant er helt døv nå, men det takler han fint. Han sover mere også, og det er akkurat slik som det skal være når han er blitt så gammel.
Fant har vært sammen med meg og "jentun" i nesten 14 dager nå, fordi Martine og David fikk en liten gutt inn i familien, mandag den 11. februar. Da er det fint at de har kunnet tenke mest på seg selv, og at Rampen har kunne vært sammen med oss. Han er så snill og god nå, og koser seg skikkelig sammen med Pia og Ebbie. De er et veldig trivelig trekløver 💗

Hosten har holdt seg stabil (et par host om dagen), men onsdag kveld ble det plutselig verre. Han hostet flere ganger etter hverandre på kvelden, han sove veldig urolig (opp og ned, hit og dit), men så virket han pigg igjen, torsdag formiddag. Da lekte han med Pia og Ebbie, han var ute i hagen og bjeffa på naboen og alt virket egentlig helt greit.
Vi reist til Låplassen, hvor Mia og Andreas var. De fire hundene går fint sammen nå, og de var ute i hagen og lekte og søkte etter goddis utpå kveldinga. Det var etter dette, at formen til Fant plutselig ble dramatisk verre.

Hostinga tiltok, både i frekvens og i styrke. Han veksla mellom å puste veldig tungt og veldig overflatisk. Han prøvde å legge seg og å slappe av, men da måtte han opp igjen og hoste.

Her ligger han og prøver å sove litt torsdag kveld. Det er ingen god søvn, ser jeg. 


Vi gikk og la oss, og det ble en lang natt uten søvn på Fant og meg. Han greide ikke å roe seg, eller å legge seg ned. Han satt med nakken og hodet opp mot taket, sikkert for å få mere luft ned i lungene, han hosta og sleit virkelig med pusten.  Pelsen var stram og kald, og det er den jo aldri ellers.
Jeg holdt rundt han, snakket til han (selv om han ikke kunne høre meg), jeg klappet og strøk den gode pelsen hans, jeg gråt og jeg var utrolig redd for at han kanskje ville forlate oss. Jeg fortsatte å prate med han gjennom natta. Jeg fortalte han hvor glad jeg var i han og pratet om mange av de fine turene som vi hadde hatt opp gjennom disse årene. Alle sporene som vi har gått og at han hadde trukket Martine og meg på ski på Buvatn. Noe måtte jeg jo gjøre, for jeg følte meg så utrolig hjelpesløs.

Da morgenen endelig kom, og Fant hadde greid seg gjennom natta, ringte jeg til veterinærene på Gol. De hadde egentlig ingen ledig time, men vi fikk beskjed om å komme så fort som mulig. Vi fikk komme inn med en gang. Fant ble lyttet på, klemt på og tatt blodprøve av. Hjertet hans gikk som en trommestikke, han rista og skalv, men han var tapperheten selv.

Blodprøva er tatt. Det var ikke så lett å få nok blod, for sirkulasjonen hans var så utrolig dårlig. 
Det er ikke noe rart, med tanke på hjertesvikten hans. 


Fant greide å sove litt mellom "slaga".


DIAGNOSE: hjertesvikt, vann i lungene (som følge av hjertesvikten) og kjempehøy CRP. Den kom av at han har lungebetennelse. Dette er en diagnose som veldig mange gamle hunder får.

Fanterampen fikk antibiotika intravenøst, og så reiste vi til apoteket for å hente medisinen hans. Jeg hadde grått så mange tårer gjennom natta, men jeg gråt fortsatt. Mest fordi jeg tenkte på det som veterinæren hadde sagt til meg: " dette er faktisk en god nyhet, for alt dette er noe som vi kan gjøre noe med".

Da vi kom til Låplassen igjen, fikk han hjertemedisinen sin og slimløsende medisin. Jeg merket allerede etter en halvtimes tid, at Fant ble bedre. Nå la han seg ned og sov og sov...... Han pustet litt lettere, kroppen hans slappet av og hosten hans ble mindre intens. Det var så utrolig godt å se. Da måtte jeg gråte litt - igjen.


PappaDavid ville gjerne ha gull-gutten sin hjem igjen. Vi ble enige om å møtes på halvveien, på Rustad Kafe, slik at David skulle slippe å kjøre to timer til Nes og to timer tilbake til Skøyen igjen. Fant sov seg gjennom bilturen, avslappet og lettere i pusten. Han ble gladelig med PappaDavid og så seg ikke tilbake, da de reiste fra meg.


Nå skal Fant gå på hjertemedisin den siste tida som han har igjen. Han skal ta medisin for slim i lungene og antibiotika for lungebetennelsen sin. Nå håper jeg at vi får mange gode dager sammen med beste Fanterampen vår fremover. Vi nyter hver dag som vi har sammen med han 💙

De siste dagene....

De siste dagene har jeg vært på Jar. Jeg var på arbeid mandag og tirsdag, planla kursdagen ved Innlandet Hundesenter sin dag-utdannelse tirsdag ettermiddag og kveld og holdt kurset onsdag.  Kurset går over to dager hver uke og dette er det andre og siste semesteret. Jeg holder praktisk trening med dem, annen hver onsdag. Jeg har igjen 5 onsdager før mai mnd., det er da de skal ha eksamen.

Pia liker å ha kontroll på det som skjer på veien utenfor huset vårt.


Pia ble kjempeglad, da hun fant igjen kosehunden sin 👏 


Det er viktig å ha med seg kosehunden sin, også når hun sover.


Gamle Fant, 13 år og 3 mnd. gammel. Han sover endel mere nå, og han er helt døv. Han er fortsatt glad og leken og har fine og gode dager 🐶


Nå skal vi reise til Nes igjen. Jeg har litt å ordne på Kveldsro, ei hytte som vi leier ut noen helger og uker i året. Det var noen der fra fredag til tirsdag og så kommer det noen opp dit i helga. Det er kjentfolk og det er jo hyggelig at de kommer igjen flere ganger.

Det er fint på Kveldsro nå, med masse snø og fine skispor rundt hytta.


Jeg er litt usikker når jeg reiser til Jar igjen, kanskje søndag. Da skal jeg hilse på det nye tilskuddet i familien og så blir antageligvis Fant hjemme hos dem på Skøyen et par dager.