Mandagens topptur.

Mandag reiste vi forbi Joker Tunhovd, forbi innkjøringen til Pålsbu og deretter en 5- 6 kilometer på vei mot Geilo. Vi parkerte like ved vegen og gikk opp på en topp ikke langt derfra. Det var litt snø igjen, men jeg kom meg helt tørrskodd opp.

Det er litt av en utsikt der oppe fra.




Vi kom over ei lita bu som sto inne i skogen. Jeg hadde veldig lyst il å undersøke den, men det var altfor mye snø rundt. Neste gang skal jeg kikke på vinduene :-) 


Vi hadde en fin tur, og Ebbie hang godt med. Vi gikk ikke langt, for det greier ikke Ebbie`s kropp nå. Det er viktig å ta hensyn til hva hun greier, for jeg vil veldig gjerne ha henne med. 


Tur til Klevarudnatten.

Ja, vi kom oss nesten opp. Etter en vinter med mye "rusling" med hundene, Fant og Ebbie orker ikke å gå så langt lengre, var styrken i rygg/bekken ikke så altfor god. Jeg må lytte til kroppen særlig når jeg går oppover-bakke, for der dukker gjerne "vondtene" mine opp. Gamle prolaps, bekkenløsning og isjias, blir da gjerne mine følgesvenner på turen.

Når jeg får gått flere skogsturer og fått mere styrke i kroppen utover våren og sommeren, kan jeg gå lengre turer uten at jeg får så vondt. Jeg kom meg nesten opp nå, neste gang kommer jeg helt opp. Det var ikke så mange hundre-meterne igjen til toppen.


Mia fant noe som hun kunne bære på og tygge på.



Pia tok en "gledesrulle". 


Det var kjempefin utsikt over Nes.


Fra der vi satt og rastet, kunne vi se helt ned til Liodden bru og videre nedover dalen.


Låplassen ligger til høgre omtrent midt i bildet.



Fant og Ebbie lå og sov godt i bilen, da turen var ferdig. Det var ikke så morsomt å gå i fra dem, men de har orker ikke å gå så langt nå, dessverre. Det er rart å ikke kose seg med dem på slike turer lengre. 



Ebbie koser seg på Låplassen :-)



Fant har vært hos veterinæren i dag. De sjekket lunger og hjerte, og alt var som sist. Hjertesvikt og litt hoste. Han fikk fornyet resepten sin, så nå trenger han ikke til vet`en med det første. Det er litt deilig, for Fant liker virkelig ikke å være der. Det var vanskelig å lytte til hjertet hans i dag, fordi han stressa så fælt. Han skalv og rista, men til slutt fikk vi roet han ned. Han spiste til og med katte-tørrfor fra gulvet og hånda mi. 

Nå skal han til David og Martine i morgen og være der resten av påska. De vil gjerne ha han hjem noen dager nå, og det passer fint når David har fri de neste dagene.

Fin mandagstur.

Det ble en kjempefin tur på hundene og meg. Vi kan fortsatt gå på skaren, og det er så deilig nå når det ikke er så altfor bart i skogen.

Vi gikk i Ljøtelende og der er det alltid mange reinsdyr å se og mange spor å følge etter. Jeg er litt redd når jeg går der noen ganger, for jeg har ikke så lyst til å møte på disse store dyra. Vi så mange ferske spor i skaren og hundene tok dem nok også "på været" flere ganger.

Her er det Pia som speider etter reindyra.


Da vi kom til Solbu igjen, hvilte hundene et par timer i bilen. Det var godt for meg å få et par timers fred og ro, kjente jeg.

Det ble et godbitsøk og kos ute i kveldinga. Fant koste seg veldig. Han blir fort sliten om dagen nå, men henger godt med. Turene blir ut fra hva han er i form til. Vi tar en hviledag i ny og ne, også.