Så takknemlig og glad :-))

Jeg er så utrolig glad og takknemlig. Da jeg kom hjem til Jar tirsdag, ble jeg så overrasket og jeg skjønte egentlig ingenting. Det var lagt nytt gulv foran inngangsdøra. Det trengtes virkelig og det ble SÅ fint. Da jeg kom inn i huset og åpnet opp døra ut fra kjøkkenet og inn i kjøkkenhagen, så jeg at noen hadde luket opp ALLT av ugress og kantet uteplassen vår. Det er litt av en jobb. Det vet jeg, for jeg gjør det hver eneste sommer. Det ble kjempefint!

Så begynte jeg å lukte nytt treverk. Da jeg gikk ut i hagen, og rundet syrinene, så jeg at det var lagt ny trapp opp til verandaen. Da jeg kom nærmere, så jeg at det var lagt et helt nytt verandagulv og det var bare så utrolig flott. Det gamle gulvet gikk det nesten ikke an å gå på nå. Det var morkent, spikere sto opp og noen planker var helt ødelagt.

Jeg så plutselig også at jeg hadde fått et helt nytt (avlastnings)bord, der den gamle og stygge kista hadde stått. Deretter oppdaget jeg at balkongkassene også var nye. Herregud, da gråt jeg enda mere. Blomstene var blitt pottet om fra de gamle kassene og blomstene sto like fine i de nye kassene.

At det i tillegg hadde blitt luket i «svingen» også (den er skikkelig tung å luke, en må ta i og dra opp store ugressplanter), ja da ble jeg skikkelig satt ut. Jeg gråt og gråt, jeg var bare så vanvittig glad.

Jeg ringte Karoline med en gang og takket henne og Frode. Jeg skjønte jo at det var de som hadde jobbet på og som sto bak denne kjempestore overraskelsen. Hele helga hadde de brukt på dette. Det er bare helt utrolig!! Akkurat som at ikke de har mye å gjøre ellers!

At de i tillegg hjalp meg med med å kjøpe, hente og å skru sammen den nye sofagruppa mi for snart 14 dager siden, er jeg også kjempeglad for.

TUSEN, TUSEN TAKK !!

 JEG ER HELT OVERVELDET AV GLEDE OG TAKKNEMLIGHET ❤ ❤

Nå koser jeg meg skikkelig ute på verandaen igjen, og jeg vil nesten ikke gå inn igjen når natta kommer 🙂 Pia og Ebbie vil også nesten bare være der nå, selv om alle dørene nå står oppe og de kan gå ut i hagen når de vil.

Maling av benk.

Jeg har en benk på Solbu, som står utenfor kjøkkenvinduet. Den er gammel, laget av Svein G. som vi kjøpte hytta av, i 1997. Benken er veldig mye eldre. Jeg har malt den en gang før, men det er lenge siden. Nå var den så krasafaren og helt tørr og uten noe maling i det hele tatt.

Etter at jeg hadde klippet plenen, rakt litt og spist litt, reiste vi til Nes. Jeg hadde bestemt meg for at benken skulle males i dag. I hvert fall et strøk. Maling og pensel/rulle ble kjøpt inn og så gikk jeg i gang.

Benken ble ganske så fin, synes jeg. Nå håper jeg at den holder litt til, for det er yndlingsplassen min på hytta. Jaja... sammen med noen andre, da :-) Det er viktig å ha flere gode plasser å sitte på, hvor tankene kan fly avgårde og hvor jeg kan hente meg inn igjen og puste med magen.

Jeg skal male et strøk til, neste gang jeg er på Solbu.

Livet må gå videre.....

....selv om det er ekstra tung og vanskelig akkurat nå. Jeg savner Fanteramen sånn at det gjør vondt i hele kroppen. Det er ikke bare psykisk tungt, men den fysiske biten er også veldig krevende.

Søndag reiste vi til Solbu. Det hadde jeg grudd meg veldig til. Det er her jeg nok har de aller beste minnene om Fanterampen. Her har vi gått spor, turer, han har "jaktet", han har gått på ski sammen med meg, syklet og sparket med meg. Livet har vært fint for oss på Solbu. 

Vi tok en stopp på Veikåker. Vi gikk en tur langs vannet og naturstien som er laget der.  

Det var klippet så fint og det var lett å gå der. 

 Det var ganske så varmt og Ebbie ble både sliten og trøtt. 

Veikåker Kirke ligger fint til. 

Mandag gikk vi en tur til Kveldsro og tilbake og på kvelden gikk vi en tur langs Buvatn. Det er mange minner om Fant overalt her, og det ble en tur på både godt og vondt. Slik skal det være nå.

Tirsdag gikk vi en tur på Liaset.

Onsdag reiste vi til Saupeset og gikk en fin tur der. 

Det var hester på vollen. 

Torsdag blir det tur et annet sted. Jeg vet ikke helt enda, men det finner jeg ut av.

Ellers slapper jeg av, klipper plen, pusser vinduer, jeg tenker, gråter, jeg er glad for at Fant fikk slippe, vemodig for at det ikke blir flere opplevelser med han, takknemlig for alt han var og glad for at jeg har Pia og Ebbie rundt meg. De holder meg i ånde. Enn så lenge 💘💚<3 nbsp="" p="">