Lenge siden sist.

 Ja, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe i denne bloggen. Jeg har oppdatert DENNE med jevne mellomrom, men jeg har ikke hatt den største skrivekløe i sommer. 

Jeg har gått turer, passet Mia og Bajas, vært på Låplassen og Solbu og selvsagt hjemme på Jar. For omtrent 4 uker siden skadet jeg ankelen min og den er ikke bra enda. Jeg tror nok at det er et lite brudd, etter et "nesten-overtråkk", men jeg vet ikke. Blir jeg ikke bra om ei ukes tid, må jeg nok undersøke hva som er galt. 

Her er det et lite bildedrysss av sommeren min.

Ja, jeg feira forresten 60 år 22. juli.😉

Når jeg ser på bildene, tenker jeg på at det har vært mye fint vær. Selv om det har vært utrolig mye regn, også.

Nå er vi godt i gang med august. Neste uke skal Mie og jeg på telttur for å feire 60 års dagen vår. Vi har base på Karibu og Solbu og så finner vi en teltplass ikke langt fra veien, ved Tunhovdfjorden. Jeg går ikke så langt med opp-pakking pga. ankelen min. 

FORTSATT GOD SOMMER, fra Hilde.

Pass av Birk, Mia og Bajas

De siste par ukene er det blitt "mye" hund. Jeg har vært hjemme på Jar noen dager og da passet jeg Birk. Vi gikk en tur hver dag, bla på Haga Golfbane og på haslum Kirkegård. Birk er veldig leken og det ble mye lek i hagen hjemme på Jar. Jeg var opptatt av å plante ut blomster, klippe plen og kanter og å luke. Jeg blir liksom ikke arbeidsledig når jeg er hjemme nå.

Birk hopper og spretter.

Jeg passet Bajas og Mia forrige helg, for eierne deres hadde ei lita frihelg i Bergen.

Vi gikk turer både fredag, lørdag og søndag. Det var varmt og godt og vi måtte avkjøle oss litt i Buvatn.

Mia og Bajas er bestevenner <3

Bajas er veldig glad i vann og vi gikk et par turer til noen tjern som ligger ved Tunhovd.

Søndag kveld reiste Pia og jeg til Solbu. Vi har vært her noen dager nå. Det har gått i turer og kos, plenklipping, vinduspuss på Solbu, vask og klargjøring av Kveldsro før det kommer gjester dit opp søndag, biltur til Rødberg og så har jeg lytta til lydbøker. 

Det har vært sol og fint vær disse dagene, men litt torden på ettermiddagen og ei ettermiddagsbyge tirsdag kveld. 

Helt vindstille en deilig morgen. Det ligger fortsatt litt snø igjen på fjelltoppene.

Pia og jeg har gått tur på Skreddarstølen.

Utsikt mot Nes, som ligger nede i "gryta" der.

Det var varmt for Pia og meg, derfor gikk vi ikke så veldig langt. 

Her har det gressa oksekalver de siste årene. Det blir det kanskje ikke noe av i år, for bonden har gitt seg.

Det synes jeg er trist. 

Vi gikk også en tur fra Ljøtelende og ned til Tunhovdfjorden en dag. 

Det var fint å ha en liten bekk å finne litt vann i.

En deilig ettermiddagsbyge.....

Det er ingen sak å vaske vinduer når utstyret er i orden.

Det har vært litt godt å bare være Pia og meg noen dager nå. Jeg merker det på henne at hun noen ganger blitt litt dempete av seg, når vi passer andre hunder. De siste gangene derimot, har hun greid seg veldig bra. Hun har vært avslappet i kroppen, hatt et mere selvsikkert kropps-språk og kost seg mere sammen med de andre. Det har vært godt for meg å se, for vi skal jo passe Bir, Mia og Bajas seinere også. 

Fin kveld på Solbu

Onsdagskveld på Solbu. 

Snøen ligger fortsatt på Nutenutan. I år gikk isen 10 dager seinere en normalt, nemlig den 27. mai. 

Pia og jeg hadde tenkt oss en tur til Låplassen og overraske Andreas med jordbær og fløte, men den gang ei. Da jeg skulle starte bilen, så jeg at det ene dekket var punktert. Da ble det ganske mye jordbær på meg. 

Dette er terapi

Jaktkurs for spaniel

Denne helga deltok jeg som observatør på dette kurset med Thomas Stokke. Det ble holdt som onlinekurs, fordi Thomas bor i Sverige.

Jeg har skrevet et lite innlegg i bloggen til Pia og Birk. Hvis du vil lese litt om det, finner du innlegget HER.

Fredagsmorgen.

En stille og rolig fredagsmorgen på verandaen, før dagen starter. 

Pia og jeg.

Birk er sammen med Martine m. familie noen dager nå, og da koser Pia og jeg oss alene. Jeg tror egentlig at Pia synes det er ganske greit å være alenehund, jeg. Jeg merker allikevel at hun er mye mere avhengig av meg nå, dilter etter meg overalt og skal være med meg hele tida. 

Her om dagen reiste jeg en tur på kvelden uten henne, da eg skulle "avlevere" Birk. Pia ble da alene hjemme med papsen. Det syntes hun ikke var noe trivelig, for hun peip og bjeffa da jeg reiste. Det har jeg aldri opplevd før, men da hadde hun jo Ebbie å være sammen med. 

Mandag gikk Birk tur sammen med meg og Pia i Maridalen. Han er så flink til å møte mennesker, syklister og andre og det er lite bråk når vi treffer på andre hunder. Det er veldig godt. På ettermiddagen reiste jeg hjem til Martine med Birk. Han skal være hos dem til fredag. Da kommer han til Pia og meg igjen og blir til mandag ettermiddag. 

Pia og jeg gikk en Maridalstur tirsdag. Vi gikk en fin runde og koste oss. Det var litt godt å ikke ha med seg Birk, for han er så utrolig til å dra. Jeg har han alltid i magebelte for armene mine blir fort vonde når jeg må holde han igjen i leiebåndet. 

Jeg reiste noen timer på arbeid etterpå, og da var Pia ventehund i bilen. Hun er stille og rolig og ligger så fint og slapper av. Det er ingen problemer å ha henne med seg i bilen. 

Da vi kom hjem fikk hun en dentastix å kose seg med. Den ble ikke spist med en gang, den måtte henge litt i munnen hennes først ;-)

Onsdag var mommogullet og Martine på besøk og det var veldig koselig. Pia fikk en tur i nabolaget før de kom. Det var lenge siden jeg hadde gått tur rundt her på Jar. Det er så trivelige gater og fine hager og alltid veldig koselig å rusle rundt.  

Mathias er en aktiv liten krabat, blid og god og det er så fint å kunne være sammen med han. De kom ved 10 - tida og reiste litt over kl. 15.00. 

Torsdag måtte Pia og jeg lufte oss litt, og vi kjørte til Nadderud. Vi parkerte ved Nadderudhallen og gikk omkring i gatene rundt hallen. 

Vi tok en liten hvil og satt og kikket på barnehagebarn, fotballspillere og elever fra skolene rundt. Noen jogget, noen satt og skravla og andre så ut som at de jobbet med noen oppgaver. 

Pia er så grei å ha med seg. Hun satt fint og så på alle som gikk forbi og var helt avslappet.

Hun er fin, Piamor <3 Hun ble 9 år gammel i mars mnd. Nå begynner hun å bli ei godt voksen dame. 

Nå skal jeg stelle litt blomster og kose meg ute, før jeg skal inn og vaske og rydde litt. Det er rart med det, noen "oppgaver" blir en liksom aldri ferdig med. 

Ro trening på tur.

Når Birk er med Pia og meg på tur, trener vi alltid på å sitte i ro og å slappe av. Vi pleier å gjøre det to-tre ganger på hver tur. Vi er så utrolig flinke til å aktivisere hundene våre, men vi glemmer den viktige ro treningen, eller "av-knappen" som jeg også kaller det. 

Birk er snart 10 mnd. gammel og er veldig aktiv ute på tur. Han drar veldig i bånd og jeg har derfor magebelte på meg. Jeg trener ikke så mye "gå-fint- i - bånd" når vi går på tur, da får han dra så mye han orker. Jeg skal starte på skogslydighet om noen uker, når jeg jeg har fått noen tips fra Thomas Stokke. Jeg skal delta som observatør på "online jaktkurs  med spaniel", og vi skal bla. gå gjennom snu (jeg vil nok kalle det "her"), innkalling og sitt" med fløytesignal. Det blir spennende. Enn så lenge, trener vi på å slappe av og å sitte stille i skogen. 

 

Her er en liten filmsnutt som jeg tok, for noen dager siden. Jeg setter meg ned og holder Birk mellom beina mine. Han spreller og er urolig i et minutt eller så, men så roer han seg fort ned. Det er deilig at han kan det. Han hverken piper eller bjeffer, han er helt stille. Med Fanterampen var det helt annerledes, han hylte og skreik og greide ikke å sitte i ro mere enn ca 2 sekunder ad gangen. Når Birk har vært rolig en stund og føles avslappet ut i kroppen, får han mitt fri-signal (værsågod) og så fortsetter vi på turen. Da blir han så glad at han må ha noe å bære i munnen. Ellers blir det båndet som han tar i munnen. 

Her sitter han og speider rundt seg, og lytter etter fugler (vil jeg tro).

Geocaching

1 2014 lastet jeg ned en app, som heter geocaching. Det er litt likt orientering, men her bruker vi ikke kart og kompass. Vi finner frem til poster med hjelp av GPS og loggfører disse. Både i appen og i beholderen hvor cachen ligger. 

Det kommer opp et kart som viser hvor cachen ligger og beskrivelse av funnsted bla. 

Jeg kan også se på kartet, hvor jeg er og hvor cachen ligger.

Søndag ettermiddag gikk Pia og jeg kveldsturen vår og da fant vi vår aller første cach. Det var så morsomt!

Jeg kvitterte i boka som lå i boksen og i appen. Da ser vedkommende som la ut cach`n at vi hadde funnet den.

Piamor og jeg gikk en fin kveldstur langs veien, opp i Buvassbrenna Hyttegrend og ned igjen til Solbu. Det var blitt så fint vær, sola skinte og snøen smelta. Det hadde nemlig snødd hele natt til søndag og til ca 15.00 tida. 

Det ble et lite godbitsøk på Pia ute etter turen, mens jeg lytta til lydboka mi.

Pia og jeg skal ut og lete etter flere cacher vi, for det er flere rundt Tunhovdåsen. Det kan jo være fint å ha et mål for turene som vi går og ikke bare traske de samme veiene år etter år. Her er det listet opp noen som er i nærheten, med avstand fra Solbu.

Nå skal Pia og jeg ut og ordne forskjellige ting, før vi skal gå en tur. Kanskje tar vi med oss en cach da. Ja, hvem vet.

Savn og litt til.

Savnet etter Ebbie er stort. I dag er det tredje dagen uten henne og tårene triller bare jeg tenker på henne. Jeg vet at det er slik det skal være, det er jo ikke lenge siden jeg opplevde at Fanterampen også måtte gå videre. 

Det har vært et par slitsomme år når det kommer til gamle hunder. Fant fikk påvist hjertefeil og vann i lungene og måtte gå på medisiner de siste mnd av sitt liv. Ebbie hadde en dårlig kropp og det var viktig for meg at hun skulle ha den beste livskvaliteten som jeg kunne gi henne. Det å gå slik og se og vurdere og å vite når det riktige tidspunktet er kommet, er utrolig slitsomt. Ebbie fortalte meg i mars mnd., at nå begynte det å bli flere tunge stunder enn gode. Da ble valget tatt og jeg måtte finne riktige tidspunkt. Jeg prøvde jeg etter beste evne å nyte de siste dagene med henne. 

Jeg hadde bestemt meg for at Ebbie ikke skulle merke at jeg var lei meg og at de siste dagene skulle bli som vanlig. Med godbitsøk, små turer og kos med alle hjemme. Det greide jeg.

Nå må jeg bearbeide sorgen og så klarer jeg vel med tid og stunder å smile litt og å glede meg over det flotte livet som vi hadde sammen. Alle gode opplevelser og minner vil overskygge den altoppslukende sorgen som jeg føler på nå.

Det er godt at jeg har Pia rundt meg. Hun sturer nok litt, men vi gjør fine ting sammen hver dag. I går henta jeg Mia på Låplassen (Andreas skulle til by`n en tur) og så gikk vi en fin tur i Ljøtelende. Det var ingen Ebbie som skulle luftes litt først, og vi gikk derfor en lang og fin tur sammen. Det kjentes godt ut og hundene koste seg sammen.

Det ligger så utrolig mye igjen i Ljøtelende etter moseplukkerne. Det er til fare for vilt som går der og for sauene om sommeren. 

Utsikten er det som vanlig ikke noe å si på, selv om dette ikke ble et fint bilde av den.



Det var noen trøtte jenter som tilbrakte noen timer på Solbu. Det var sol og flott være ute.



Etter en stund flytta vi oss inn, og da måtte det soves litt til.

Haha.... Mia ble visst kjempesliten.

Her er et par videosnutter fra turen vi gikk.