Anton og meg

Onsdag var det strålende sol, men ganske så mye vind. Etter en litt treg start på dagen, reiste vi mot Øygardsgrend og parkerte ved Bustraumhøgda. Det går en bomvei inn til hyttene som ligger høyt på fjellet og her er det brøyta og omtrent ingen bilder å møte på. Vi gikk 1,5 km før vi snudde. Vi gikk en times tid, med en god pause halvveis. 3 km tur/retur var langt nok for Ebbie. Pia og jeg kunne ha gått endel lengre, men vi tar hensyn til Ebbie når vi er ute og går tur sammen. Etter turen satt jeg meg litt i Nutsikten med ertesuppa som jeg hadde tatt med meg på turen. Jeg fant ingen plass hvor vi kunne sette oss, derfor ble suppa på termosen med til Solbu igjen. Vi koste oss ute litt, før vi gikk inn. Det blåste ganske mye og det ble faktisk kaldt å sitte ute. Selv om det ikke var så mange kuldegradene. På kvelden gikk vi en liten kveldstur i mørket, før hundene fikk et godbitsøk og jeg tok meg et par glass rødvin. Det ble en veldig fin dag :-)

Pia, Ebbie og jeg satte oss i bilen og kjørte en tur til Grønhovd i det fine været. Det er hvitt og fint på fjellet nå. Det har snødd litt her oppe, mens det har regna på Nes. Der er det skikkelig skøytebane og helt umulig for ei gammal dame som meg å gå. Det var sol og bare et par kuldegrader, og veldig fint å gå langs veien. Pia skulle nok ha gått mye lengre, men Ebbie er ikke god til beins nå. Da blir det mye "rusling" på oss, og ikke så mye fart når vi går. Grønhovd Det er fint i fjellet nå.

Denne uka passer jeg Mia for Andreas er på skole igjen. Nå er det bare to uker igjen så er han ferdig. Jeg har passet Mia hver uke han har vært borte. Det er greit å kunne hjelpe hverandre. Da kan han hjelpe meg litt med pass av mine hunder, når jeg skulle trenge det. I dag, tirsdag, koste vi oss noen formiddagstimer på Låplassen. Vi har sol fra ca kl. 09.30 - 11.30. Sola er for lav til å krabbe over Beia enda, men om en 14 dagers tid vil den gjøre det. Da blir det fint å være på Låplassen igjen. Jeg savner sola om vinteren. Den er borte fra november - februar og det er lange, mørke måneder. Da sola gikk ned på Låplassen, tok jeg med meg Pia, Ebbie og Mia og så reiste vi til fjells. Jeg parkerte på en parkeringsplass som blir måkt til noen hytter, langs veien i Ljøtelende. Jeg gikk med alle tre, men måtte snu ganske fort igjen. Ebbie hadde vondt og orket ikke å gå så langt. Vi gikk tilbake til bilen og så fikk hun vente der, mens vi andre gikk videre. Mia måtte som vanlig g...