Anton og meg

Jeg trener mye shaping med hundene mine. Dvs. at de jobber frivillig med tilnærming til ferdig øvelse. De skal tenke selv og finne ut hva de får belønning for. Når de skjønner at de kan styre treningen selv, blir de flinke til å repetere den atferden som de fikk belønning for. Jeg hjelper dem selvsagt hvis det er nødvendig, jeg ønsker ikke hunder som blir forvirra eller som gir opp, men det er ikke så ofte at jeg trenger det. Hvis jeg må det, forventer jeg antageligvis for mye av dem, og at kriteriene som jeg har satt for treningen, er for høye. Før trening lager jeg meg en kriterieplan, slik at jeg vet hvilken bevegelse eller atferd som jeg vil fange og belønne aller først. Jeg finner også ut hvor belønningen skal komme, for å få best mulig utbytte av treningen. Her er 1. økt på å gå frivillig inn i buret sitt. Jeg belønner for all interesse for buret, bare å kikke på eller å gå mot buret. Belønningen kommer inne i buret, for å fortelle Birk at det lønner seg å gå inn dit. Når han ...

Når det dukker opp atferder hos hunden som vi ikke liker så godt, er det viktig å starte treningen så fort som mulig. Målet er å fjerne den negative atferden og å hjelpe hunden /lære hunden hvordan den skal oppføre seg i situasjonen. Jeg jobber med belønning og lek og trener inn en alternativ atferd. Denne atferden blir da uforenelig med den negative atferden, den som jeg ikke vil at hunden min skal utføre. Birk er hos Martine m. familie nå og jeg fikk en tlf. fra henne her om kvelden: «mamma, Birk har begynt å bjeffe når vi møter andre hunder og folk på tur. Hva skal jeg gjøre med det? Han vil ikke ta frolic som belønning lenger, heller» Birk er nå blitt 5,5 mnd. gammel, en fin og god gutt. En belønning skal ha stor verdi for en hund. Dvs. at hunden skal like belønningen som den får så godt, at den er villig til å jobbe for den. Når frolic ikke er bra nok, må vi finne en mye bedre belønning. Jo vanskeligere trening, jo bedre godbiter. Martine fikk beskjed om å ta med seg kyllin...

Etter å ha vært hjemme på Jar ei ukes tid, hvor det er grønne plener, reiste jeg til Solbu torsdag. Jeg er ikke så veldig glad i grønne vintre og kjenner at jeg blir litt deppa av det. I Maridalen er det bare et lite hvitt snølag og jeg kan gå hvor jeg vil. Det er ganske deilig, da. Det er ikke mye snø på Solbu heller, men det er nå hvitt og fint her. Vi har kost oss ute med godbitsøk og gått turer langs veien. Det er ikke skiløyper på vannet nå, fordi det nesten ikke er snø på isen. Ebbie skal ikke bli med meg på skiturer lenger, fordi hun er altfor dårlig til beins. Da må vi traske langs veien, når vi er her oppe. Jeg sitter alltid ute på kveldstid, hvor jeg enn er, hver eneste kveld. Jeg koser meg med hundene og hører gjerne på lydbok. Jeg elsker krim og tror nok at jeg har hørt på bortimot 200 stk. Nå er det Fabel som jeg bruker, det er litt billigere enn Storytel. Nå er det denne boka som jeg hører på. Jeg fryser aldri når jeg sitter ute. Jeg har KIAK som jeg bruker ...

Birk vokser og vokser og han er nå blitt 5 mnd. gammel. Det betyr at vi har startet på litt mere målrettet trening. En av øvelsene som jeg jobber med nå, er valpeapport. Det skal bety leik og moro, og vi skal ha det utrolig kjekt sammen og vi skal jobbe sammen. Treningen skal inngi tillit og trygghet til meg og da må jeg jobbe positivt med Birk. Birk er jo en apporterende hund, men det må allikevel trenes på for å få en god apportering, Jeg har aldri straffet Birk (eller noen av mine andre hunder) for å ta noe eller å bære noe i munnen. Hvis Birk har tatt noe som han ikke har fått lov til, har jeg byttet med en godbit eller funnet noe annet som han har fått lov til å bite på. Det har fungert veldig bra, og Birk er så langt en glad apportør. Han er veldig glad i å leike og i å bære og han bærer både myke ting og f.eks. tomflasker. Det liker jeg veldig godt. Fineste Birken vår ❤ Han elsker å være ute og kose seg. Det vi trener på nå, at Birk skal ha lyst til å springe etter leika so...