Før trening lager jeg meg en kriterieplan, slik at jeg vet hvilken bevegelse eller atferd som jeg vil fange og belønne aller først. Jeg finner også ut hvor belønningen skal komme, for å få best mulig utbytte av treningen.
Her er 1. økt på å gå frivillig inn i buret sitt. Jeg belønner for all interesse for buret, bare å kikke på eller å gå mot buret. Belønningen kommer inne i buret, for å fortelle Birk at det lønner seg å gå inn dit. Når han hopper, snur jeg meg litt rundt. Jeg bruker ikke NEI eller noe annet, for jeg er veldig glad for at han er så ivrig og glad i å trene. Jeg ønsker ikke å drepe iveren og gleden hans og gjør minst mulig ut av hoppingen.
Du vil sikkert se at jeg klikker et par ganger feil, men det er faktisk lov. Når han tar kontakt med meg, ser jeg ikke på han, men jeg ser der jeg vil at han skal fokusere. Jeg belønner heller ikke høyt oppe når han hopper opp etter klikket, men får han ned på gulvet og belønner der. Han er en kjempemorsomt hund å trene.
Når øktene er ferdige, tenker jeg gjennom hvordan treningen gikk og så lager jeg meg en ny kriterieplan for neste økt. Det gjør jeg for at jeg skal få vellykkede treningsøkter og for at treningen skal gå fremover.
Vi har også vært på tur i Maridalen i dag. Det er kliss, klass vått og alt måtte vaskes da jeg kom hjem. Jakka mi, hanskene mine, båndene til Pia og Ebbie, dyna og dynetrekket til Birk, håndkleet og skoene mine. Jeg har alltid båndene til Pia og Ebbie hengende etter dem, når jeg går turer med alle tre samtidig. Kommer det noen eller skjer det noe, er det innmari vanskelig å ta en og en i bånd og å hanke dem alle inn. De føler på friheten allikevel og så får de snust og koste seg så mye som de ønsker.
Det er litt dårlige bilder, men slik så det ut på dagens tur.
Det er mye å utforske for en liten cockervalp. Fredag blir han 6 mnd. gammel. Hvor blir tida av?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar