Livet må gå videre.....

....selv om det er ekstra tung og vanskelig akkurat nå. Jeg savner Fanteramen sånn at det gjør vondt i hele kroppen. Det er ikke bare psykisk tungt, men den fysiske biten er også veldig krevende.

Søndag reiste vi til Solbu. Det hadde jeg grudd meg veldig til. Det er her jeg nok har de aller beste minnene om Fanterampen. Her har vi gått spor, turer, han har "jaktet", han har gått på ski sammen med meg, syklet og sparket med meg. Livet har vært fint for oss på Solbu. 

Vi tok en stopp på Veikåker. Vi gikk en tur langs vannet og naturstien som er laget der.  



Det var klippet så fint og det var lett å gå der. 


 Det var ganske så varmt og Ebbie ble både sliten og trøtt. 


Veikåker Kirke ligger fint til. 


Mandag gikk vi en tur til Kveldsro og tilbake og på kvelden gikk vi en tur langs Buvatn. Det er mange minner om Fant overalt her, og det ble en tur på både godt og vondt. Slik skal det være nå.

Tirsdag gikk vi en tur på Liaset.


Onsdag reiste vi til Saupeset og gikk en fin tur der. 




Det var hester på vollen. 



Torsdag blir det tur et annet sted. Jeg vet ikke helt enda, men det finner jeg ut av.

Ellers slapper jeg av, klipper plen, pusser vinduer, jeg tenker, gråter, jeg er glad for at Fant fikk slippe, vemodig for at det ikke blir flere opplevelser med han, takknemlig for alt han var og glad for at jeg har Pia og Ebbie rundt meg. De holder meg i ånde. Enn så lenge 💘💚<3 nbsp="" p="">


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar