tirsdag 8. november 2011

Fanterampen og litt til!

Lørdag formiddag fulgte Martine og jeg Fant inn til dyrlege Torill, hos Dyrlegene på Lilleaker. Fant var litt stresset (pga. jentenes løpetid og også at han var hos dyrlegen), men vi fikk gitt han litt å sove på, før vi gjorde han klar til operasjonen. 


Fant sovnet så rolig og fint mellom beina mine, og etterpå la jeg han på undersøkelsesbenken, slik at vi kunne få sett litt på tanna hans. Jeg pratet til han hele tida og klappet han, for jeg tror at han kunne merke at jeg var tilstede for han. Tennene hans så ikke fine ut, og den tanna som skulle trekkes, så helt forerdelig ut. Torill sa at dette var en gammel skade, men at skaden i tannkjøttet var av nyere dato. Tanna var råtten og stygg og kunne løftes opp og ned. Stakkars gutt, han må jo ha hatt veldig vondt. Jeg har svart samvittighet for at jeg ikke har merket noe før.


Dvs., det er jo flere ting som faller på plass, nå når vi vet at han har hatt vondt i munnen sin. Han har vært redd for at Pia og Ebbie skal slå på snuta hans med labbene sine. Det gjør nemlig colliene når de er glade og leker. Fant har ikke spist tørrforkuler de siste månedene, han har bare plukket ut våtforet og spist det. Det har gjort sitt til at han de siste ukene bare har fått våtfor til mat. 
Han har ikke likt å bli kost på venstre øre, eller at jeg har børstet det øret. Det har sikkert gjort vondt når jeg har gjort det. Jeg har mange flere eksempler på atferder jeg burde skjønne kom av at han har hatt vondt. Martine har også kommet med eksempler på atferdmønstre som kan relaters til vondt i munnen. Det verste er at vi har ledd av han noen ganger, når han har gjort noe rart med snuta si (han har nyst, snudd seg bort på en litt rar måte osv.) Vi har også sagt at han er pysete... stakkars! 


Lørdag ettermiddag hentet Martine og jeg en kjempesliten gutt. Operasjonen hadde gått bra, den råtne og vonde tanna var fjernet og alle tennene var pusset og polert. Torill fortalte at Fant har dobbelt sett av en jeksel på hver side. Dvs. at det er to tenner som vokser utenpå hverandre. På venstre side er den ene nå altså fjernet. Ellers har han generelt ganske dårlige tenner, og de må jeg nå pusse hver dag. 



Nå er han  pigg og forholdsvis rask igjen. Han er hos Martine og bonuspappa David på Majorstua, og blir stelt med og får lov til å være alenehund. Han kan ikke være hjemme disse dagene, for her springer det to langbeinte jenter rundt, med løpetid. 
Martine går turer med han, hun gir han smertestillende og antibiotika og passer på at han spiser våtforet sitt og at han har det bra. Jeg er så glad for at hun vil ha han hos seg. Hun har jobbet så bra med han, bla. med hjemmealenetreningen. Fant har jo, som veldig mange andre cockere,  litt seperasjonsangst, og følger etter oss overalt, hele tiden. Nå klarer han å være alene hjemme i Bogstadveien noen timer, når Martine er på universitetet. Det er bra. Godt jobba, Martinemor!


Det er stille her hjemme nå, synes jeg. Jeg har allikevel nok å henge fingrene i, og koser meg med "jentun" mine. Vi trener litt hver dag, både Pia og Ebbie, og går turer hver dag. Ebbie virker helt "på" om dagen (selv om hun har løpetid) og er kjempeivrig når vi trener. Jeg legger inn bittelitt trening på alle stedene vi går tur, for at hun skal bli vandt til at trening er morsomt overalt. Det går mest i kontakt og korte strekker med lineføring, og mye god belønning. Jeg synes jeg ser en bedring i intensiteten hennes når vi går lineføring, men det går jo så opp og ned dette med treningen. Ebbie trener også på posisjoner i htm og freestylemoment som skal benyttes i skifte mellom posisjonene. Hun synes det er kjempemorsomt!


Pia trener på leksa si, bla. utgangsstilling m. kloss og med håndtarget, sitt/bli (selv om vi frister med noe - doggie-zen), rygge ved siden av meg, lineføring (korte strekker med henne, også) og musematte. Jeg trener en og en hund. Den ene må stå bak en kompostgrind og vente på tur mens den andre blir trent. Da blir det ca 3 minutters trening og tre minutters venting. Jeg tror de blir litt ivrigere også, når de må stå å se på at en annen hund blir trent.


Nå skal jeg på jobb, men først skal Pia og Ebbie gå en tur. Det blir nok i Maridalen i dag også, mens kveldsturen blir lagt til Bekkestua. Pia trenger å trene på at ikke alle mennesker skal hilses på. På kveldsturen vi gikk på Eiksmarka mandag kveld, skulle hun bort til alle hun så, og særlig en mann ble hun veldig glad da hun så. 
Det er litt andre ting å trene på med henne, enn med Fant, ja. Han vil jo aller helst bare være i fred og ikke bli sett. Hunder er jo så forskjellige, det er helt sikkert!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Dagene går...

Ja, det gjør de for visst. Nå er vi kommet til april mnd. og i morgen starter palmehelga. Påska nærmer seg altså med stormskritt.  Vi har gå...