Kjære, vesle Fantemannen min!

Jeg er så lei meg, hjertebarnet mitt, for at jeg har vært litt dårlig mamma for deg. Fredag natt, da du og jeg lå alene oppe på rommet til Martine (fordi de løpske søsknene dine ble vel fristende for deg), oppdaget jeg at du ikke ville at jeg skulle kose deg på snuta. Jeg spratt opp og undersøkte munnen din, men kunne ikke kjenne noe, og vi la oss til å sove igjen, begge to. Du, på puta ved siden av meg, jeg med armen rundt deg. Slik lå vi og sov noen timer.


Da vi sto opp, klippet jeg klør på alle mine små, jeg børstet pels, sjekket ører og børstet tenner. Det var da jeg oppdaget det: at du, kjære gutten min, hadde en skikkelig skade i munnen din. En av jekslene dine hang og slang i tannkjøttet og det luktet ikke så veldig godt av munnen din, heller. At vi i de siste månedene (og antageligvis lenger også) har ledd av deg, fordi du har vært så rar når vi har kommet nær snuta di, og at du har vært så "hårsår" når Pia har dasket deg lett på snuta, gjorde ikke saken bedre. Jeg fikk så innmari dårlig samvittighet, vesle vennen min.


Jeg ringte sporenstreks til Dyrlegene på Lilleaker. Jeg fikk en time til deg, på fredag ettermiddag. Som vi hadde avtalt med Martine i begynnelsen av uka, skulle du og bestestoresøster møtes på butikken og deretter skulle du være med henne hjem til Majorstua. Der skal du være noen dager, og slappe av, når de langbeinte er på de verste dagene i løpetida si. 

Martine var på plass på butikken, hun, og du ble med henne hjem til Majorstua. Du gikk en tur, slappet av og fikk hilse på ei av Martines venninder. Jeg gikk med dårlig samvittighet hele dagen, gråt litt innimellom når ingen så meg, samtidig som jeg var innmari glad for at jeg hadde oppdaget dette. 


Litt før kl 16. oo møttes vi igjen hos dyrlege Torill.  Du likte deg ikke så veldig godt der, og Torill fikk ikke sjekket tennene dine. Du hadde nok vondt og var stresset fordi du var der du var.  Jeg måtte vise hva som hadde skjedd, mens Martine sto og holdt deg og trøstet deg. Du syntes det var godt at Martine var der, selv om hun ble litt rørt og lei seg mens vi var der. Det var nok ikke like lett for henne, å se at du ikke hadde det så veldig bra, og at vi snakket om narkose osv. Snille Torill forklarte hva som skal skje under operasjonen, hun viste det på en "liksom-munn", og jeg er veldig trygg på at dette kommer til å gå bra. 


Lørdag morgen skal du inn til operasjon. Jekselen skal trekkes og du skal slippe å ha vondt lengre. Dette kommer til å gå kjempebra, Rampen min, du kommer til å bli helt frisk og du vil ikke ha vondt lengre. Snille veterinær Torill, bruker fridagen sin til å behandle deg, og det setter både du og jeg veldig stor pris på. 

3 kommentarer:

  1. Kjære Hilde og kjære Fant. Jeg tror nesten at mamma Hilde har det verre enn Fant jeg. Det var godt at dere fant ut av dette og at dere har en kjempesnill dyrlege som hjelper dere!

    Jeg skal tenke på dere begge i morgen, det kommer til å bli kjempefint!

    Stor klem

    SvarSlett
  2. Pomsen til storesøster <3 Nå blir alt så mye bedre igjen, når du blir operert imorgen... Ikke ha dårlig samvittighet mamma, det var bra du oppdaget det :) Han er like glad i deg, selv om vi ikke har skjønt hva det har vært med han... Du er verdens BESTE mamma, for oss barna og hundebarna <3

    Og tilslutt en liten spøk Martine og jeg fant på da vi snakket på tlf før idag:

    * imorgen skal faste faste... Hahaha ;)

    Søva gøtt, ring me imørgo når han era ferdig på operasjonen <3

    Kjakji frå me :)

    SvarSlett
  3. Stakkars hele "Fantefølget", jeg skjønner godt dere er lei dere hele gjengen, men det blir jo bra igjen! Helt utrolig at en veterinær vil bruke fridagen sin på å operere - hva du gjør med folk, Fant.. Jeg blir rørt av alt sammen, jeg :)
    Lykke til! Stooor klem fra meg.

    SvarSlett