Flinke Fanterampen!

Jeg har trent en del apport med Fant. Han er veldig glad i å bære, så det har ikke akkurat vært den vanskeligste øvelsen han har lært seg. Men det er en ting som jeg har ønsket å trene på, men som vi ikke har hatt mulighet til å trene på før. Grunnen er så enkel som at det ikke har vært interessant nok for han å hente/finne et objekt, levere det til meg, for deretter å få belønning for jobben - ute på tur!
Jeg har jo aldri hatt en god nok belønning til han ute, det er bare fugler som har telt for Fanterampen. Det har derfor ikke vært noe han har lyst til å gjøre, og med tanke på det stresset han viser ute i skogen, har jeg ikke villet gjøre det enda større.
Men det er som jeg har skrevet i de seneste blogginnleggene, at nå har det skjedd noe med kontakten han har med meg ute. Han er mere fokusert, kommer lettere på innkalling, kan spise godbitene jeg tilbyr han (noe som indikerer at stesset hans er blitt mindre), tar lettere kontakt med meg, og han kan til og med gå flere meter sammen med meg.
Vi kan trene "gå fint i bånd" på jordene i Maridalen, og det er STORT!! Endelig har all trening som jeg har lagt ned i han, begynt å vise resultat. Han er jo så flink og han kan jo så utrolig mye.

Men tilbake til den øvelsen som jeg har hatt lyst til å trene på med Fant ute på tur. Nemlig det å finne igjen en ting som jeg har "mistet" på tur. Feks bilnøkler, hansken min, båndet hans etc.
Hunder blir så mye mere slitne etter en tur ute, når de har fått brukt hodene sine i tillegg.

Det var egentlig bare helt tilfeldig at jeg begynte med dette i dag. Jeg mistet nemlig hansken min da jeg skulle gi Fant en godbit etter en vellykka innkalling. Jeg sa "takk" som betyr at han skal apportere, han så seg litt rundt, oppdaget hansken, tok den elegant opp og satte seg fint foran meg. Jeg fikk nesten helt gledessjokk!!! Gjett om han fikk ros og leke med hansken etterpå. Jeg gjentok dette to ganger til, og kastet hansken litt lenger bort hver gang. Han fikk se hvor jeg kasta hansken, for jeg ville at han skulle lykkes i øvelsen. Yessss!!! Han apporterte igjen!! Jeg ga meg etter disse tre gangene, enda jeg gjerne kunne drevet på lenger. Men det er viktig å slutte mens leken er god. Jeg ble positivt forsterket og kjempeglad, og Fant fikk belønningen sin og fikk erfaring med at trening ute er veldig morsomt. Den belønningen han jobbet for i dag, var faktisk Frolic, og det er jo ingen veldig god belønning, akkurat.
Jeg kunne ikke dy meg, og etter at vi hadde gått litt til, måtte jeg bare prøve igjen. Denne gangen kasta jeg hansken en meter fra meg, men Fant fikk ikke sett hvor den landet. Jeg sa bare "takk" og sto og venta han ut. Han snuste litt, deretter satte han seg og så på meg. "Hva vil du at jeg skal gjøre mamma`n min?", tenkte han. Jeg sa "takk" en gang til, sto stille for jeg ville ikke hjelpe han for mye. ÅÅÅÅhhhh, han skjønte hva han skulle, fant hansken , kom inn og satte seg og avleverte. Jeg gjentok dette to ganger til, kasta hansken lenger bort fra han og han fikk heller ikke nå se hvor den landa. Jeg ga meg også nå mens leken var god. Det er bare så morsomt!!!

Endelig jobber jeg ikke lenger bare i motbakke med han. Og ting jeg har trent på før, dukker nå opp i atferdsreportoaret hans. Det hjelper å trene, ting tar bare litt lengre tid for noen, og tålmodigheten blir også satt på prøve. 3 år er han nå, men det nytter. Husk det!!

HURRA FOR POMSEN MIN!!!!