"Ebonie" 31.07.2007


Ei svensk frøken som KANSKJE er på vei til Norge!

Kommentarer

  1. Birgitta24. november 2008 kl. 17:41

    Urk urk urk! Hun er sååå fin!!!
    Tutta vil at hun skal komme!! og bli bestevenn med henne!!

    Å så spennende.......
    Syntes hun ser litt valpete ut på bildet.
    Nå kan jeg ikke skrive mer for jeg mååå se bildet en gang til!
    Kjempeklem fra meg!

    SvarSlett
  2. Hilde24. november 2008 kl. 17:48

    Jaaaa, Tutta!

    Hun vil bli bestevenn med deg, og så kan Fant og Tia rase rundt og leke med hverandre.
    Hun er på vei ned i en "sitt", derfor er hun litt lav i bakenden.

    Spennende!
    Jeg kjenner det kiler i magen.....

    SvarSlett
  3. Anonym24. november 2008 kl. 18:04

    Heeei, hun skal jo bli min nye bestevenn da... For da har jeg jo mistet min, og må ha en ny! Men jeg kan jo dele henne litt med Tutta da... HVIS hun kommer til oss! ;)

    SvarSlett
  4. Birgitta24. november 2008 kl. 18:11

    Hei Kaloline.

    Vi deler a...

    Hilsen Tutta

    SvarSlett
  5. Aina Rønningen24. november 2008 kl. 18:46

    Hei Hilda, skal du overta en voksen collie??
    Waschera???

    SvarSlett
  6. Nøve25. november 2008 kl. 00:35

    LYKKE TIL!!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Tur i Langedragslia og litt enkel trening

Bilde
  Anton og jeg tenkte å gå samme tur som torsdag, for da fikk han springe løs og slapp å gå i bånd. Det hadde snødd litt om natta, og brøytebilen hadde kjørt. Det var blitt en stor og høy brøytekant der jeg skulle parkere, og derfor kom jeg meg ikke inn der jeg hadde planlagt å sette fra meg bilen ;-( Jeg kjørte derfor litt lenger og parkerte ved veien som går opp til Fjellset. Dette er en bomvei og jeg måtte parkere nede på parkeringsplassen som ligger ved veien. Vi la i veg oppover. Det er kommet et nytt hyttefelt her, som kalles Langedraglia. Her er det 32 byggeklare tomter, fordelt på 3 små felt. Det er satt opp hytter på noen av tomtene, men det er fortsatt mange ledige. Vi gikk først inn på midtre feltet. Hyttene er omtrent like, men det er jo slik det blir bygget i dag. Det er ingenting å si på utsikten for noen av tomtene. Super utsikt mot Nutenutan, Sveinsnuten og Fauskofjellet. Vi kunne jo ikke bare gå og traske, derfor la jeg inn litt «tapt apport». Dvs. at jeg stadig ve...
Les mere

Dagene går...

Bilde
Ja, det gjør de for visst. Nå er vi kommet til april mnd. og i morgen starter palmehelga. Påska nærmer seg altså med stormskritt.  Vi har gått turer med Mia denne uka. Andreas har vært sjuk og ellers jobbet lange dager i butikken.  Pia nærmer seg løpetid igjen. Den får hun hver 8 mnd., og nå er det altså tid for den igjen. Anton er jo blitt 11 mnd. gammel nå og skjønner nok at det er noe som foregår. Han er veldig flørtete og irriterer nok Pia litt. Skjærtorsdag får vi besøk på hytta av Martine m. fam., og da kommer Birk hit også. Pia skal derfor være sammen med Arne hjemme på Jar, slik at gutta boys slipper å være sammen med henne. Og omvendt også, selvsagt. Kursene mine har oppstart i april/mai mnd., og det skal bli fint å komme i gang igjen. Det blir også et sporkurs for Tina sine valpekjøpere ei helg i jui mnd. Jeg har ikke tenkt å holde så mange kurs som jeg gjorde i høst (tre kurs gikk samtidig), for jeg vil ha muligheten til å stille opp for unger og barnebarn. Hvis de ...
Les mere

Flinke gutter, det!

I dag har Fant vært på harejakt i 40 minutter. Kan tro at jeg var redd!! Jeg tenkte at "der forsvant han, nå ser jeg ikke han mer". Vi gikk en morgentur i Maridalen, et sted der vi ikke har gått på nesten ett år, og gutta er derfor ikke kjent i området. Vi hadde vel gått 10 minutters tid, da det plutselig fyker en hvit hare ut fra skogen, rett foran nesa til Fant. Stakkars haremann, han hadde skifta til vinterpelsen sin og så er det grønt i skogen enda!! Gjett om han syns godt, da!! Fant hylte jakthylet sitt, og fauk avgårde etter og borte ble han. Jeg hørte losen gikk, først til venstre for meg, deretter til høgre og så bak meg, og så ble det helt stille!! Da tenkte jeg at jakta var over, men plutselig hørte jeg han laaaaangt borte. Oj, da ble jeg redd, da. Marko hadde jeg heldigvis fått tak i før han sprang avgårde, så han måtte sitte sammen med meg og vente. Vi holdt oss på samme plassen i en halvtimes tid, da vi plutselig hørte Fantemannen ikke så langt fra oss. Gamle Ørn...
Les mere