Vi er i starten av august og sommeren er snart blitt til seinsommer. Jeg synes det er ganske så greit egentlig, for denne sommeren har vært helt fantastisk. I hvert fall for de som er litt mer glad i varme enn meg. Jeg synes det har vært fint med varme jeg også, men nå gleder jeg meg til resten av august og til september mnd. Da er det litt friskere i været, lufta er så klar og fin og de fine høstfargene dukker opp.
Anton og jeg har vært hundepassere for Mia i 12 dager og for Birk i 2,5 uker. Vi har bytta på å ha vært på Solbu og hjemme på Jar. Anton har kost seg, slappet av, vi har gått turer 4 -5 ganger i uka, jeg har tatt meg et par ettermiddagsbad i Buvatn (23 grader i vannet på det varmeste), jeg har kost meg litt med barnebarn og tvillingsøster og nå drar det seg til med de siste feriedagene mine.
Denne turen gikk til Haslum Kirkegård, hvor mine besteforeldre og onkel har sin gravplass.
Det hadde regna litt, derfor var det kommet vann i det fine vanningsanlegget på kirkegården.
En fin grusvei går forbi kirkegården, til Haslum Skole.
Anton er så stille og rolig når han er på verandaen sammen med meg. Selv når det går en katt over plena.
Det kommer litt mer fra sommeren om et par dager. Nå fikk jeg akkurat besøk 💚
Anton og jeg tenkte å gå samme tur som torsdag, for da fikk han springe løs og slapp å gå i bånd. Det hadde snødd litt om natta, og brøytebilen hadde kjørt. Det var blitt en stor og høy brøytekant der jeg skulle parkere, og derfor kom jeg meg ikke inn der jeg hadde planlagt å sette fra meg bilen ;-(
Jeg kjørte derfor litt lenger og parkerte ved veien som går opp til Fjellset. Dette er en bomvei og jeg måtte parkere nede på parkeringsplassen som ligger ved veien. Vi la i veg oppover.
Det er kommet et nytt hyttefelt her, som kalles Langedraglia. Her er det 32 byggeklare tomter, fordelt på 3 små felt. Det er satt opp hytter på noen av tomtene, men det er fortsatt mange ledige.
Vi gikk først inn på midtre feltet. Hyttene er omtrent like, men det er jo slik det blir bygget i dag.
Det er ingenting å si på utsikten for noen av tomtene. Super utsikt mot Nutenutan, Sveinsnuten og Fauskofjellet.
Vi kunne jo ikke bare gå og traske, derfor la jeg inn litt «tapt apport». Dvs. at jeg stadig vekk mista den ene votten min, og så måtte Anton ut og hente den og gi den til meg. Han er veldig glad i å løse oppgaver og dette er han veldig flink til.
«- oj…. her ligger jammen meg votten din, mamsen. Du mister den jo hele tida, du».
«Værsågod. Nå må du jaggu passe bedre på den heretter».
Da vi kom tilbake til Solbu, satte vi oss litt ute. Det var så god temperatur, kun 5 – 6 kuldegrader, og jeg ville nyte dagen ute. Det var jo meldt endel regn lørdag og da ville det jo bli en innedag, tenkte jeg.
Anton fikk et lite godbitsøk, for å bruke hodet sitt litt, og så fikk jeg jammen meg lagt inn ei treningsøkt i tillegg.
Jeg hadde ikke planlagt ei økt, men fant på litt trening i farta. Det ble søk (etter ball), «mellom» (sitte i ro mellom beina mine), slalom, «åtte» og innkalling.
Etter det, var det på tide å slappe av litt og det gjør Anton best på fanget.
Han er blitt så langhåra igjen, derfor blir det nok en klipp om ikke så lenge.
Birk er noen ganger sammen med Anton og meg, når Martine m. fam. har planer som gjør at det er greit at han ikke er sammen med dem.
Det går veldig fint med Birk og Anton. De er vel forlikte og fungerer godt sammen. Det ble noen turer og leik på dem, men de er veldig flinke til å slappe av sammen også.
"Hu-hei hvor det går" 😃
"Kommer du mamsen"?
Birk er veldig glad i å bære, noe som cockere er (de er jo fugle-jakthunder) og bar denne votten omtrent på hele turen.
Det er fint å gå tur på Haslum Kirkegård.
Det er deilig å slappe av litt etter tur og enkel trening.
Birk var hos oss 4 dager denne gangen. Han er en skikkelig kosegutt og koste seg fælt, akkurat slik som han pleier å gjøre.
Ja, nå er det lenge siden jeg har vært inne og oppdatert i denne bloggen. Det har skjedd en ting siden sist, som er veldig leit. Piamor døde den 24. januar 2024. Hun ble gammel og sliten, og fikk derfor reise til mamma Ebbie og storebror Fant i hundehimmelen.
Det er fortsatt veldig trist og jeg tenker på henne hver eneste dag. Savnet etter henne er stort. Dette bildet er tatt på tur ved Pålsbufjorden høsten før hun døde. Hun koste seg masse på tur med Anton og Birk.
Ja, det gjør de for visst. Nå er vi kommet til april mnd. og i morgen starter palmehelga. Påska nærmer seg altså med stormskritt.
Vi har gått turer med Mia denne uka. Andreas har vært sjuk og ellers jobbet lange dager i butikken.
Pia nærmer seg løpetid igjen. Den får hun hver 8 mnd., og nå er det altså tid for den igjen. Anton er jo blitt 11 mnd. gammel nå og skjønner nok at det er noe som foregår. Han er veldig flørtete og irriterer nok Pia litt. Skjærtorsdag får vi besøk på hytta av Martine m. fam., og da kommer Birk hit også. Pia skal derfor være sammen med Arne hjemme på Jar, slik at gutta boys slipper å være sammen med henne. Og omvendt også, selvsagt.
Kursene mine har oppstart i april/mai mnd., og det skal bli fint å komme i gang igjen. Det blir også et sporkurs for Tina sine valpekjøpere ei helg i jui mnd. Jeg har ikke tenkt å holde så mange kurs som jeg gjorde i høst (tre kurs gikk samtidig), for jeg vil ha muligheten til å stille opp for unger og barnebarn. Hvis de skulle trenge litt hjelp, da.
Da håper jeg at våren dukker opp om ikke så lenge. Nå har det vært minus 15 grader om nettene og vi har derfor kunnet gått på skaren rundt omkring. Det har vært veldig deilig, men nå venter jeg altså på vår og litt varme.
mandag 21. mars 2022
Anton har vært hos oss i 3,5 mnd. nå og denne tida har gått veldig fort. Vi har for det meste vært på Solbu, for jeg har holdt noen privattimer på Nes og også hatt "tur og trening-treff" noen ganger.
Det har vært litt vanskelig for meg å ha gått på ski i vinter. Pia er nå blitt 11 år gammel og det blir for slitsomt for henne å bli med på en skitur og Anton må vente til neste år med å bli med. Da har vi heller funnet på andre ting å gjøre. Vi trener litt flere ganger i uka og har gått endel turer, selvsagt.
Vi har vært hjemme på Jar noen dager nå og da møttes Birk og Anton og koste seg sammen på tur.
Vi skal passe Birk innimellom og da er det viktig at "gutta boys" blir gode venner. Derfor har de møttes tre ganger på tur og en gang har de sittet i hvert sitt bilbur i bilen. Ja, jeg er kanskje litt vel forsiktig, men Birk trenger litt tid til å bli kjent med Anton. Birk er en kjempesnill og god gutt, men det er viktig for meg at dette kommer til å gå bra.
Da vi møttes sist, gikk det kjempefint og både Anton og Birk innbød til lek i båndet sitt. Neste gang de møtes, skal vi først gå en liten tur og så skal de bli sluppet fri begge to. Jeg håper at det kommer til å gå veldig bra.
Her er noen bilder fra Solbu.
Jeg koser meg med Emmeline og Mathias når jeg er hjemme. Jeg ber dem hjem på middag, og da kommer de hvis de ikke har andre helgeplaner, og så besøker jeg dem hjemme hos seg selv. Det er kjempekoselig, synes jeg.
Nå er det bare littegranne snø og is igjen i hagen. Det er så utrolig deilig at vi går mot varme og vår og snart blir det utplanting av blomster også.
Nå har jeg laget nistemat og en tur i Maridalen er planlagt. Der har Pia og jeg gått så mange turer, både med Ebbie og Fanterampen, at jeg har ikke tall på hvor mange det er blitt. Marko og jeg gikk mange turer der også, og han var lommekjent i området. Det er gode minner å ta med seg <3 Nå er det Anton som skal få glede av turer og spor/søk der, sammen med Pia.
En dag i slutten av november, så jeg et innlegg på facebook. Fineste Anton trengte et nytt hjem, da familien hans dessverre ikke kunne beholde han lenger. Det ble sykdom i familien og det var med tungt hjerte at de måtte ta det tunge valget.
Anton er født den 6. mai -21 og tilbrakte de første mnd. sammen med sin
fantastiske familie som elsket han over alt i verden <3 Han har gått
på valpekurs og hatt et flott liv sammen med tre gutter i tenårene. Det
er med stor respekt og takknemlighet at vi har ønsket han inn i familien
vår.
Vi trener litt og tar ofte et par fellesøvelser.
Vi er for det meste på Solbu grunnet smitteutbruddet i Bærum og Oslo.
Anton er utrolig lik Birk på mange måter. Like hoppende glad og kosete og veldig glad i å leke. Pia ønsket han inn velkommen inn i familien, som hun pleier å gjøre. Anton skjønner ikke helt at Pia er en eldre dame og han kan bli litt voldsom i leken noen ganger. Pia sier i fra, men hun er ikke tydelig nok. Hun er jo så forsiktig, Piamin <3 Da må jeg inn og hjelpe til litt. Det går seg til, når Anton blir litt eldre. De har det veldig fint, og koser seg sammen på tur og i trening.
Anton og Birk har bare gått et par turer sammen og trenger litt tid til å bli kjent med hverandre. De skal nok bli gode venner med tida <3
Vi skal nok få mange trivelige og morsomme opplevelser sammen, både når det gjelder turer og i trening.
