Tur til Klevarudnatten.

Ja, vi kom oss nesten opp. Etter en vinter med mye "rusling" med hundene, Fant og Ebbie orker ikke å gå så langt lengre, var styrken i rygg/bekken ikke så altfor god. Jeg må lytte til kroppen særlig når jeg går oppover-bakke, for der dukker gjerne "vondtene" mine opp. Gamle prolaps, bekkenløsning og isjias, blir da gjerne mine følgesvenner på turen.

Når jeg får gått flere skogsturer og fått mere styrke i kroppen utover våren og sommeren, kan jeg gå lengre turer uten at jeg får så vondt. Jeg kom meg nesten opp nå, neste gang kommer jeg helt opp. Det var ikke så mange hundre-meterne igjen til toppen.

Mia fant noe som hun kunne bære på og tygge på.

Pia tok en "gledesrulle". 

Det var kjempefin utsikt over Nes.

Fra der vi satt og rastet, kunne vi se helt ned til Liodden bru og videre nedover dalen.

Låplassen ligger til høgre omtrent midt i bildet.

Fant og Ebbie lå og sov godt i bilen, da turen var ferdig. Det var ikke så morsomt å gå i fra dem, men de har orker ikke å gå så langt nå, dessverre. Det er rart å ikke kose seg med dem på slike turer lengre.