Den siste uka...

.... har jammen meg gått fort. Slik som tida forøvrig gjør nå om dagen. Jeg har for første gang på sikkert to år, vært hjemme ei heil uke. Tenk det!!
Jeg har besøkt Martine og hennes (og David`s) nyfødte sønn, jeg har gått tur med hundene og jeg har vært på jobb. I tillegg legger jeg også veldig vekt på at jeg skal skape gode dager, og gjøre det trivelig for meg og mine. Alt skal ikke bare være stress og mas, vi må huske på å senke skuldrene litt innimellom.

Fant var sammen med oss denne uka. Det er best for alle at han kan være sammen med oss, og så får han kose seg i helgene med David og Martine.
Fant er en grei hund å være sammen med nå. Han krangler aldri med de andre hundene, han tar medisinene sine og sover mye på dagtid. Han er også med på korte turer, han trener litt enkle freestyle-øvelser (det er veldig godt for en gammel, støl og sliten kropp), og han sover ganske så bra på natta.

Her slapper han av etter å ha lufta seg litt i hagen på Jar en morgen. Han spretter opp i full fres, når han skjønner at han skal være med Pia, Ebbie og meg ut. Da blir det en formiddagstur i Maridalen og deretter blir de ventehunder i bilen, mens jeg er på jobb.


Vi gikk en tur på Øvrevoll forrige onsdag formiddag. Jeg tok med meg alle tre hundene ut samtidig, for jeg hadde ikke tid til å gå flere turer med dem (Pia + Fant først, deretter Pia + Ebbie). 
Jeg håper alltid at jeg ikke kommer til å møte løse hunder når jeg går med alle mine tre i bånd, eller at eiere bare VIL at sin hund skal få hilse på mine. Denne dagen kom det en eier mor oss, med hunden sin i bånd. Vi møtte hverandre på et sted der jeg ikke kunne øke avstanden og ta med meg mine tre bort fra veien. Jeg tenkte at nå må jeg beholde roen og ikke bli nervøs. Jeg skulle ha fokus på mine egne hunder og prøve å la båndene være slakke. Møtet gikk kjempebra. Fant pep litt, Ebbie stoppet helt opp (hun ser så dårlig nå og "frøs" for på den måten å fortelle den andre hunden at hun var snill) mens Pia egentlig bare var nysgjerrig. Hun dro litt i båndet, men jeg pratet med henne med lys og glad stemme og så hilste jeg blidt på hundeeieren. Jeg var jo så fornøyd og stolt over at det gikk så fint, og at alle mine tre oppførte seg så bra 👏 Hurra for dem, og kanskje litt meg også 😘 

Fredag reiste vi til Låplassen. Mia og Andreas var der og så kom Martine, David og babyen på ettermiddagen. Helga gikk kjempefort og vi koste oss masse. 
Nå skal jeg være på Låplassen noen dager, for jeg skal ha 3 privattimer på Nes. 

"Slik går no dagen".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar