Kjempefin onsdag, SUPER torsdag, trist fredag ...

....... men noe godt kom det ut av fredagen allikevel. Fanterampen kom hjem, etter å ha vært hos Martine i 14 dager. Det er pga løpetida at han har vært borte. Først hadde Pia sine "verste dager", og så avløste Ebbie henne. Jeg har derfor ikke sett Fanterampen siden den dagen han ble operert. Da forlot jeg han hos Martine, mens han fortsatt omtrent var i narkose. Martine har vært så flink med han, og alt har gått bra etter tannoperasjonen hans. Bonuspappa David har også hjulpet til, og han har vel nesten hatt det bedre hos dem enn hos meg, Det var stor glede da vi møttes igjen i dag, og han har kost seg masse med Ebbie og Pia i kveld. Det var faktisk mest stas med Pia, og hun ble super glad da han endelig kom hjem.  Det ble jeg også, vesle hjertebarnet mitt!!! 




Onsdag møtte vi Birgitta, Tutta og Bambi i Maridalen. Vi la et spor hver til hundene. Jeg la et dårlig spor til Pia, og det gikk ikke så bra da vi gikk det heller. Vi kom inn til sporslutt nesten før vi hadde begynt å gå. Ja, det er til å le av, noe jeg også gjorde, heldigvis. Det skal jo være morsomt å trene hund. 


Ebbie fikk tre pinner i sporet sitt, og jeg hadde ikke merket hvor de lå. Jeg trodde nok at jeg husket hvor jeg hadde lagt dem..... Hehe... DET gjorde jeg jo ikke. Da jeg begynte å gå sporet, hadde jeg faktisk glemt at jeg hadde lagt pinner i sporet og jeg skjønte ingenting da hun plutselig stoppet opp, snuste og fant den første pinnen. Ebbie fant alle tre hun, og hver gang hun fant en pinne, lekte vi skikkelig med den og Ebbie elsket det. Jeg hadde også husket å trene pinneapportering før vi gikk sporet og det var helt tydelig at det var nyttig.


Jeg trente også litt med løsbittet med Ebbie, pluss apportering fra bakken og fra ryggsekken, før Birgitta gikk ut med løsbittet og Ebbie fikk tre slag ut til henne. Litt nølende første gangen, deretter to ganger til hvor hun var kjempeflink. Jeg blir så glad når jeg ser at hun storkoser seg og jobber så flott som det hun gjør.


Pia fikk et par feltsøk. Hun var ikke så flink til å "skru" på nesa, hun måtte ha litt hjelp til å orientere seg mot leika, men hun apporterte kjempeflott nesten helt inn til meg. Pia er glad i å leke, og det må jeg jo benytte meg av når jeg belønner henne. 
Pia og Bambi lekte litt sammen, også. Selv om det er litt forskjell i størrelse, leker de veldig fint på sin måte. Bambi er blitt kjempeglad i å leke, og her blir hun belønnet etter en feltsøk-økt.






Så kom endelig torsdagen som jeg hadde gledet meg så innmari mye til. Ebbie og jeg skulle på elitesatsing lydighetskurs med Siv Svendsen, fra Amokk Hundeskole. Kurset går over to dager i november, to dager i desember og to dager i januar. Canis har flotte lokaler å trene i på Hønefoss. KJEMPEMISUNNELIG!!


Det viste seg at alle mine forventninger ble innfridd og vel så det. Jeg skal ikke skrive så detaljert om det, men jeg fikk mange gode tips som jeg skal bruke under trening med Ebbie. 
Problemet med Ebbie har vært at hun ikke synes at belønningen min er så mye å jobbe for, og at jeg egentlig har latt henne avslutte treningen når hun har vist at hun ikke har giddet mere. 
Siv ga seg ikke, før vi hadde funnet en måte å belønne på, som gjorde at Ebbie fikk opp intensiten i treningen sin. Vi prøvde MANGE leker, vi hoppet og spratt, dro og slang all verdens leker...... Puhhhh ...... Vi endte tilslutt opp med to pipe-tennisballer. Det morsomste, syntes Ebbie,  var når jeg holdt henne i halsbåndet, trillet/kastet ballen og så sprang vi om kapp for å komme først til ballen. Vant jeg, lekte jeg med den før vi lekte litt sammen med den.Vant Ebbie ballen, sprang jeg etter henne, tok fra henne ballen og begynte på nytt. jeg spratt også den andre ballen jeg hadde og slik fortsatte belønningen en god stund.  Ebbie ble så innmari ivrig og "på", at hun begynte å bjeffe. Akkurat det syntes jeg var kjempeflott!! Juhuuu. 
Ellers fikk vi hjelp til lineføringen, utgangsstillingen og til kontakten fra første skritt i lineføringen/fri v. fot. Vi trente med "ruta" og "avstanden" og Ebbie jobbet veldig bra. Avstandsøvelsen har vi inne. Jeg skal bare jobbe med et raskere oppsitt med Ebbie, så er vi i mål. Jeg fikk tips til trening på det, og det er nå lekse til neste samling.

Aase og Zaffie trener ruta. Super treningsplass. 
Jeg har en setning i hodet som Siv gjentok til Ebbie og meg: "ikke gi deg, ikke gi deg!!!". Dette ropte hun til meg når jeg belønna Ebbie og Ebbie ikke var helt "med". Siv VILLE at Ebbie skulle ELSKE å bli belønna (for nå hadde vi jo funnet en super belønning til henne), og jammen meg fikk jeg det til. Hadde ikke Siv stått og ropt til meg at jeg skulle fortsette, hadde jeg gitt meg lenge før. 
En annen ting som gikk igjen, var viktigheten av å fortelle hunden hele tiden hva vi forventet av den. Gjorde hunden feil, så fikk den beskjed om det på en fin måte - nemlig med et feilsignal. Stopp hunden når du ser at den er på vei til å gjøre feil. Dette vet jeg jo, men....  Ikke slipp gjennom feil i treningen. Gjør hunden feil flere ganger etter hverandre, men den allikevel prøver å gjøre noe for å finne ut hva vi forventer av den, skal vi belønne, selv om det ikke er riktig. Hunden PRØVER jo!! 


Siv instruerer Camilla. 
Det jeg likte veldig godt med måten Siv jobbet med oss på, var at hun hele tiden fortalte oss hva vi skulle gjøre og hvorfor. Ned til minste detalj. Det var bare å gjøre som hun sa, og så fungerte det. Fikk jeg ikke helt med meg hva jeg skulle gjøre (jeg blir nemlig litt "ullen" i hodet når jeg blir instruert), forklarte hun det bare en gang til og så var vi i gang igjen.  Hun hadde humor i treningen, og latteren satt løst hos både henne og oss 6 deltagerne. Vi var en flott gruppe og jeg var kjemepfornøyd med dagen. 

Jeg var kjempehøyt oppe torsdag kveld, og full av treningsiver- og glede. Jeg gleda meg veldig til
fredag og leksa vi hadde fått. Den skrev jeg ned og la i ryggsekken. Jeg sov litt dårlig, jeg hadde vondt i rygg og isjiassmerter i høgre bein, men sto opp klokka 06.00 for å lufte hunder og pakke meg ut. Men dengang ei. Jeg stolpret meg ut av senga, tok meg en dusj og gikk opp kjellertrappa . Foten kjentes ut som en tømmerstokk, jeg hadde bekkenløsning og diverse andre ryggvondter. Det hadde nok blitt litt for mye lek og litt for mye ståing på meg torsdag, og det tåler jeg jo ikke. Jeg skjønte med en gang at det ikke var mulig å trene eller å holde meg oppe, og at det eneste som hjalp, var å legge meg med en pute under knærne og hvile den dumme kroppen. Jeg var kjempelei meg - og syntes veldig synd på meg selv. Vel vel.....  Ebbie holdt meg med selskap, og Pia sov seg gjenom store deler av dagen. Jeg er ihvertfall veldig glad for at vi har igjen to samlinger til.


Lørdag skal jeg ut og legge spor til hundene. Mest for Fant sin del, men også fordi jeg syntes det var så morsomt med Ebbie og at hun fant pinnene jeg hadde lagt i sporet.


Jeg kom over dette bildet av Marko. Jeg husker turen vi hadde så godt. Vi var helt alene, Fant var på hytta sammen med Arne og Marko hadde akkurat vasset litt i Buvatn. Dette bildet er tatt siste høsten han levde. Bildet er til deg, Karoline!!! 

GOD HELG, ALLE SAMMEN!!

4 kommentarer:

  1. God helg, Hilde og alle dine to og firbeinte!

    Og så fin duskelua di blei!

    SvarSlett
  2. Først, så flott bilde av Fantemann! Han skinner jo.
    Hørtes topp morsomt ut på kurs, blir motivert av å lese. Bra å bli minnet på å ikke slippe inn feil.
    Nå går jeg ut å trener a.
    God bedring til deg!
    Birgitta

    SvarSlett
  3. Oi Hilde, kanskje du også må til Kristin Halle ;)
    Men jeg skjønner godt at du ble sliten for den lekingen til Siv er heftigere enn en gymtime på ungdomsskolen :P
    Godt det er flere helger, du får passe på å ta det litt mer med ro så du varer begge dagene kanskje. Klem til deg for jeg skjønner at det var skuffende. Håper du er bedre nå!

    SvarSlett
  4. La Kvass <3 Go´gutten til storesøster :) Det er jo så fint det bildet, han sitter å nyter utsikten i fjellet! Kjekken min det, nå ble jeg glad og litt lei meg og savner han! <3

    God bedring mompen! Dumme kroppen.. :(

    Kjakji <3

    SvarSlett