Mandag og hverdag igjen.

Ja, etter ei flott helg på hytta, er arbeidsuka i gang igjen. Det er ganske så greit egentlig, for da kommer vi jo raskt nærmere høstferien. Arne og jeg har alltid hatt ei uke på høsten, vi har jo "bare" to uker sommerferie sammen. Nå skal vi bruke ferien til å rive et soverom (skal bli bad), gangen og kjøkkenet på hytta. Hytta er jo fra -46, og bygget av gamle-fengselsvokter Guldbrandsen og fangene hans, så her sitter det historie i veggene. Men nå må vi fornye litt, legge inn vatn, bad og sette opp nytt kjøkken. Gamle komfyren skal selvfølgelig få hedersplassen i det nye kjøkkenet, også.
En fin morgentur på Eiksmarka med begge gutta boys. Vi gikk en times tid rundt i området. Fant bjeffer ikke lenger på unger, barnevogner, folk som kommer mot oss, går forbi oss, sykler o.l, og det er utrolig deilig. Fra bestikkelse når vi møtte det han bjeffa på, deretter belønning når han kunne gå forbi og være i ro, til bare ros når han var stille og ikke reagerte på noe, til ingenting nå når han er flink gutt. Det er liksom blitt "normalt" å ikke reagere på noen som helst måte. Marko er jo en engel, og går bare og "leser avisa" og koooser seg. Smertestillende morgen og kveld, og godt er det.
Han var kjempesprek på hytta alle dager unntatt søndag. Da var han nok sliten, for han ville bare gå en liten tur, og snudde seg hele tida mot hytta igjen. Det var egentlig greit, for Arne var på hytta og var sammen med han, mens Fanterampen fikk en god sykkeltur med meg. Vi stoppa litt slik at han også fikk springe løs i skogen en god stund, før vi sykla tilbake til hytta igjen.
På turen i dag møtte vi også en liten gårdshund som gikk løs, og gutta var kjempeflinke. Fant sto faktisk helt stille og bare venta på "værsågod" fra meg. Det hadde jeg aldri trodd at han noengang vill gjøre, men vi har jo trent på det, og det er jo tydelig at "øvelse gjør mester". De fikk leike litt, før vi gikk videre. Marko fikk hilse litt på, men ellers sto han bare og venta på at ungdommen skulle bli ferdige med spilloppene sine.
M og F var hjemme alene mens jeg var noen timer på kontoret for å jobbe, og da er Gamle Ørn stille og bjeffer ikke. Det hjelper at F er sammen med han. Godt å vite.

Jeg har hatt kurs i kveld og hadde ikke bil så de kunne være med meg. De måtte derfor være hjemme med Martine og kjæresten, men det hadde de ikke vondt av. De fikk begge et godbitsøk i hagen før jeg gikk, og de fikk også litt lydighetstrening etter at jeg kom hjem.
De blir slitne når de må være uten meg, så nå ligger de og sover på gulvet ved føttene mine. DET er koselig, det. Marko er litt urolig og går litt fram og tilbake, men det er jo slik han har gjort mye av i det siste.
Nå skal jeg slappe litt av, ta en brødskive og legge meg tidlig. Birgitta og jeg har Freestylekurs i morgen kveld, skal bare se over kursplanen for morgendagen først. Jeg liker å være godt forberedt, nemlig.