Ja og nei, både-og!!


Det har vært en fin dag i dag. Gutta fikk en sykkeltur hver på morgenen. Marko er heldigvis i god, kroppslig form. Han springer ved siden av sykkelen og koser seg, men han er allikevel generelt urolig inne, sover lite og er "hit og dit" hele dagen. Fant er grei å ha med seg på sykkeltur nå. Han er ikke redd for sykkelen og springer fint og koser seg på tur. Han er jo glad i å bruke kroppen sin, og springe liker han veldig godt. Må nok kjøpe meg en hjelm snart!
Jeg hadde en privattime med sportrening/feltsøk på Skytterkollen og det var kjempekoselig.
Kom hjem, slappet litt av og renset deretter traktkantarellen (fant noen i dag også) og kantarellen. Svart trompetsopp får vente til i morgen.
Marko fikk en kveldstur i nabolaget alene med meg, og minnene om andre turer med gullet mitt, strømmet på. Vi har hatt såå mange fine turer rundt omkring og særlig denne høsttida vekker minner. Jeg simpelthen elsker høsten, med mørket som kommer og løvet som begynner å dekke gress og hager.
Fant og jeg møtte flere hunder og mennesker på vår kveldstur, og han oppførte seg kjempefint. Lite draing i båndet og ingen piping. Han fikk belønning etter hver passering, og spiste den med liv og lyst. Men så møtte vi en hund som gikk i flexi bånd, og han fikk gå i hele vegbanen. Jeg viste tydelig at vi trente, jeg tok Fanterampen på andre siden av veien og pratet høyt og tydelig med han, samtidig som jeg sa "ikke hilse" ganske så høyt. Allikevel lot hun hunden sin snike seg innpå Fant bak han og innimellom sykkelen og meg. Noen skjønner veldig lite... Det er som jeg sier: trening hadde ikke vært noe problem hvis jeg bare kunne styre omgivelsene, men det kan jeg jo ikke. Jeg kan bare ha kontroll på meg og mitt.
Da vi kom hjem, møtte vi først en kjenning med ei setter-tispe. Det gikk kjempefint. Ingen lyd eller utagering, bare snusing og vanlig hilsing. Så kom plutselig Birgitta med jentun sine, og Fant føler at han "eier" dem. Etter en liten hilsing på dem og litt bråk, roet han seg fint ned, og vi kunne stå å prate sammen med de fire hundene. Men så kom det en kongepuddel hann, og det er en hund som Fant ikke liker. Jeg tenkte at det kunne bli litt "hett" for Fant når han kom helt bort til jentene hans, og gikk derfor litt opp i gata med Fant. Han gikk lineføring og fikk goddis fra lomma mi, så altfor høyt oppe, var han ikke. Jeg tenkte etter en stund at vi skulle gå tilbake til alle andre, for hun med puddelen ble jo stående og prate med de andre. Fant gikk kjempefint tilbake, uten draing eller piping. Men så måtte vi gå forbi puddelen og det skar seg jo. Avstanden ble altfor liten, og puddel-eieren lot hunden gå rett PÅ Fant. Åhh, jeg ble så irritert. Fant bjeffet og "skrek" og alle så jo på denne lille, uskikkelige, aggressive hunden..... Jeg tok han med meg et stykke fra, kommanderte sitt og prøvde å roe han ned. Han satte seg, men fortsatte å hyle og noen belønning (for "sitten") ville han ikke høre snakk om. Jeg gikk lenger ifra, og da roet han seg ganske så bra. Han spiste til og med en pølsebit. Bra!! Da gikk puddelen. Det gode var jo at Fanterampen klarte å roe seg ned, før puddelhunden gikk sin vei.
Nå snorker de små og jeg skal krype til køys.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar