Anton og meg

Dagene går, nå er august snart ved veis ende og hverdagen har innhentet meg igjen. To kurs er godt i gang på Låplassen, og vi har allerede gjennomført to kurskvelder. Denne høsten er jeg ferdig med kurs i slutten av september, for da har jeg noe annet å bruke tida mi på. NOE SPENNENDE ER PÅ GANG..... Denne vesle krabaten kommer hjem til David og Martine + meg i oktober. Han er en blue roan, men Elin tror at han vil få mye hvitt i seg. Han er fra kennel Skjervtun, v. Elin H. Borgersen. Navnet hans blir antagelig Birk 🙂 Her er han tre uker gammel. Elin har drevet cocker oppdrett i mange, mange år. Hun har mentalt friske hunder og det er viktig for oss nå. Vi ønsker ikke en «jobbehund» på det mentale planet, slik vi hadde det med Fanterampen ❤ Vi ville selvsagt aldri vært Rampen vår foruten, for han ble en helt spesiell hund for alle oss som kjente han. Gullgutten min, han er sårt savnet hver eneste dag ❤ ❤ Lille vennen ❤ Her ligger han fremst og du kan se at han er mye...

Torsdag morgen ble hundene lufta i «parken» på Låplassen 😉 før de fikk kjede seg litt. Jeg måtte få unna litt butikk-kontorarbeid og noe hundeskole-arbeid. Det skulle skrives referat og lekser til deltagerne på valpe/unghundkurset og i tillegg svarte jeg på noen mailer vedr. forespørsler om privattimer. Det er ingen ledige timer nå, før i oktober mnd. Belønningen for å ha kjeda seg litt og å ha venta på at ho mor skulle bli ferdig med jobben, var at det ble en tur på dem i Ljøtelende. Vi parkerte langs veien og gikk ned til Tunhovdfjorden. Da var de der igjen, reinsdyra. Mia dro slik at det var så vidt at jeg fikk henne med meg, og jeg tror faktisk at hun veier bortimot 50 kg., når hun drar og tar i som best hun bare kan. Pia og Ebbie har ikke slikt jaktinstinkt som Miamor har, så de kom gladelig etter meg, da vi gikk til bilen igjen. Ebbie ble sliten og hun fikk nok litt vondt i kroppen sin, derfor fikk hun hvile seg litt i bilen. Vi andre gikk litt lengre, for det trenger både ...