torsdag 7. november 2019

Birk på valpekurs.

Birk startet forrige uke på valpekurs. Det er 7 hunder i gruppa og Birk er yngst. Han er utrolig ivrig og halen går omtrent hele tida.
Vi har trent på å sitte i ro, sitt/bli, innkalling, kontakt, legg deg og snurr. Birk må holdes litt for at han skal klare å sitte i ro, men det er helt normalt.

Her er noen bilder fra kurset i går.





Her er Pia og Ebbie på tur i Maridalen onsdag formiddag. Fine jentene mine det 💞<3 p="">


Vel hjemme etter kurset, ble det en "kveldsraptus" med Pia og Ebbie (både ute og inne), før han tok kvelden. Han var trøtt etter en lang og fin dag.


Nå venter jeg bare på leksa fra valpekurset, så setter vi igang med litt mere trening. Vi skal vel jobbe med mye av det samme som sist, men gjøre det litt mere utfordrende og komme litt lenger i treningen.

tirsdag 5. november 2019

Birk blir kjent.

Vesle Birk vokser og trives. Enten han er sammen med Pia, Ebbie og meg eller Martine m. familie. Det er ikke helt enkelt å skulle danne en ny flokk, noe som Pia synes er litt vanskelig. Ebbie er veldig flink og hun har stor selvtillit når det kommer til å ta i mot valper og bruker språket sitt godt.

Pia derimot, er ganske så usikker og blir fort både engstelig og utrygg. Jeg er der og passer på og veileder og hjelper henne. Jeg tar bort Birk hvis han blir altfor masete og urolig og passer på at Pia blir litt skjermet. Det går seg til og det blir helt sikkert veldig bra, når Birk vokser litt til.



Birk blir trøtt (heldigvis) og da sover han godt. Sofaen er flittig i bruk til det, og det får han lov til av meg. 


Ellers har vesle Birk startet på valpekurs. Han var veldig flink første kurskveld, enda han er yngstemann på kurset.

Her trener Martine og Birk på sitt.



- og her er det ro-trening.


Nå er Birk hos Martine m. familie noen dager, etter at han har vært sammen med meg og mine. Det fungerer veldig bra slik vi gjør det nå. Fant var også heldig og hadde to familier som han delte sin tid mellom, og det er slik Birk skal få det, også. 

onsdag 30. oktober 2019

BIRK.

💙 Vår fine, nye cockergutt 💚

Birk kom til verden på Kennel Skjervtun den 30. juli - 19. Han skal tilbringe tida si mellom Martine m. fam. og meg. 

Han er skikkelig valp om dagen, biter og leker, sover og må ut og luftes. Han oppfører seg fint sammen med Mia (staffen til Andreas på 1,5 år) og mine to jenter. Han er flink med nye mennesker og unger og det er noe som jeg setter utrolig stor pris på. Nå må vi legge et godt grunnlag videre, som gjør at han vil fortsette med det. 

I kveld, onsdag, skal han starte på valpekurs. Det blir Martine og meg som skal delta sammen med han. Det blir spennende å se hvordan han oppfører seg på kurset. Nå er det jo vi som skal lære og trene med han hjemme, så tar vi det derfra. 


Dette er go`gutten vår 😍💜

mandag 2. september 2019

Noe spennende er på gang :-))

Dagene går, nå er august snart ved veis ende og hverdagen har innhentet meg igjen. To kurs er godt i gang på Låplassen, og vi har allerede gjennomført to kurskvelder. Denne høsten er jeg ferdig med kurs i slutten av september, for da har jeg noe annet å bruke tida mi på.
NOE SPENNENDE ER PÅ GANG.....
Denne vesle krabaten kommer hjem til David og Martine + meg i oktober. Han er en blue roan, men Elin tror at han vil få mye hvitt i seg. Han er fra kennel Skjervtun, v. Elin H. Borgersen.

Navnet hans blir antagelig Birk 🙂 Her er han tre uker gammel.

Elin har drevet cocker oppdrett i mange, mange år. Hun har mentalt friske hunder og det er viktig for oss nå. Vi ønsker ikke en «jobbehund» på det mentale planet, slik vi hadde det med Fanterampen ❤
Vi ville selvsagt aldri vært Rampen vår foruten, for han ble en helt spesiell hund for alle oss som kjente han. Gullgutten min, han er sårt savnet hver eneste dag ❤ ❤

Lille vennen ❤

Her ligger han fremst og du kan se at han er mye mere hvit enn de andre i kullet. Det er fem gutter og to jenter, og alle guttene er friske og kraftige. Det mangler ei jente på bildet. Jeg tror at hun fikk sin egen mat for seg selv, for hun var litt forsiktig av seg ved matfatet blant søsknene sine.


Martine og David falt pladask for denne gutten med en gang de møtte han, så han måtte det bli. Elin pleier ikke å «gi» valper til nye eiere så tidlig, men hun gjorde et unntak for Martine. Elin så at det var en forbindelse mellom dem, og da sa hun at det var greit.
Det var Martine og David som reiste på valpebesøk for ei uke siden, mens jeg passet mommo`s gullgutt Mathias. Jeg skal bli med neste gang og det gleder jeg meg til. Nå er han blitt fire uker allerede og vi skal hente han når han er blitt 9 uker. Det er slik Elin gjør det, og da er det helt sikkert riktig.

Her sover vesle Pontus på fanget til David.

Vi skal dele på Pontus, slik som vi gjorde det med Fanterampen vår. Det er Martine og David som står som eiere og jeg som blir reservemamma. Det tror jeg kommer til å bli helt supert. I og med at M + D har vesle Mathias på et halvt år, kan det være fint å få litt fri innimellom. Så får jeg en liten cocker å kose meg med igjen, og en som jeg kan trene i spor og som jeg kan gå på ski med. Når den tid kommer.
Jeg har passet Mia for Andreas denne uka, mens han sitter på skolebenken. Han er med i talentprogrammet for REMA 1000, som er REMA sin egen Kjøpmannsskole. Vi går turer og koser oss sammen. Det er mye spennende å finne i skogen.


Hundene slapper av sammen, både ute i hagen og på verandaen. Det er godt å se. De skal jo være sammen hver tredje uke fremover, når Andreas er bortreist på Kjøpmannsskola.


Jentene søker etter goddis i hagen.


Mia trener på «stå»….


..og dekk.


Noen ganger kan det gå litt vilt for seg under belønning :-))

Det er som oftest min feil, da.

Det er godt med en sliten lita jente, når kvelden kommer.


Ellers har Pia, Ebbie og jeg gått noen turer i Maridalen. Her er vi på Maridalen Bygdetun. Et fint lite tun som de har bevart. Det ligger like ved kirkeruinene.

FIneste Ebbiemor ❤

Slik går dagene, iblandet noen dager med kontorarbeid også. Mye kan gjøres fra mac`n nå, og det er litt deilig.

søndag 1. september 2019

Lenge siden sist. En kjempefin torsdag.

Torsdag morgen ble hundene lufta i «parken» på Låplassen 😉 før de fikk kjede seg litt. Jeg måtte få unna litt butikk-kontorarbeid og noe hundeskole-arbeid. Det skulle skrives referat og lekser til deltagerne på valpe/unghundkurset og i tillegg svarte jeg på noen mailer vedr. forespørsler om privattimer. Det er ingen ledige timer nå, før i oktober mnd.
Belønningen for å ha kjeda seg litt og å ha venta på at ho mor skulle bli ferdig med jobben, var at det ble en tur på dem i Ljøtelende. Vi parkerte langs veien og gikk ned til Tunhovdfjorden. Da var de der igjen, reinsdyra. Mia dro slik at det var så vidt at jeg fikk henne med meg, og jeg tror faktisk at hun veier bortimot 50 kg., når hun drar og tar i som best hun bare kan. Pia og Ebbie har ikke slikt jaktinstinkt som Miamor har, så de kom gladelig etter meg, da vi gikk til bilen igjen.
Ebbie ble sliten og hun fikk nok litt vondt i kroppen sin, derfor fikk hun hvile seg litt i bilen. Vi andre gikk litt lengre, for det trenger både jeg, Mia og Pia.
Det er fin utsikt når vi kommer litt opp høgda.


Vi koste oss litt på verandaen etter turen, og Ebbie slappet godt av ❤


Etter middag og litt fred og ro, ville Pia gjerne finne på noe. Hun er så rar når hun «forteller» meg at hun gjerne vil at vi skal gjøre noe morsomt. Da hopper hun opp og legger frambeina i fanget mitt, deretter nistirrer hun lenge på meg, helt til jeg begynner å le. Da hopper hun ned og står spent og venter 😉
Det er ikke helt slik, men nesten. Hun har mye mere energi i blikket sitt og øynene hennes er mye større. Hun er god, da ❤


Jeg fant frem agility-utstyret mitt fra under låven og verandaen og satte opp en liten bane. Alle tre hundene fikk trene litt og det ble litt mosjon på meg, også.
Stakkars Ebbie, se hvordan hun står med beina sine nå ❤ Hun var så ivrig og hoppet så mye som jeg ga henne lov til. Det gir henne så mye å være med. Det ble en ekstra smertestillende på henne etterpå. Snille, gode jenta mi ❤ ❤


Pia har ikke glemt at vi har trent på dette før, for hun gikk banen som bare det. Vi trenger å jobbe litt mere med slalomen, ellers tok hun hindrene og hjulet veldig fint.


Mia ville ikke hoppe over hindrene til å begynne med, og heller ikke gjennom hjulet. Slalomen syntes hun var litt enklere å jobbe med. Etter litt trening, gjorde hun virkelig fremskritt. Hun lærer fort, den vesle jenta.
Mia er veldig glad i godbitbelønning og det var det hun ble belønnet med under trening. Jeg ville ikke bruke leike som belønning med henne (eller de to andre), for jeg var redd for at de kanskje skulle krangle om leikene. Alle tre hundene var ute samtidig og da er det best å bruke godbiter. Intensiteten i treningen går opp når jeg belønner med leik, men da må ikke alle tre være ute samtidig.
Det ble et lite godbitsøk av godbitene som ble igjen.


Vi gikk en liten kveldstur på jordene da det mørknet og jeg tror nok at alle tre fir-beinte var fornøyde med dagen. Det var i hvert fall jeg.

fredag 12. juli 2019

Så takknemlig og glad :-))

Jeg er så utrolig glad og takknemlig. Da jeg kom hjem til Jar tirsdag, ble jeg så overrasket og jeg skjønte egentlig ingenting. Det var lagt nytt gulv foran inngangsdøra. Det trengtes virkelig og det ble SÅ fint. Da jeg kom inn i huset og åpnet opp døra ut fra kjøkkenet og inn i kjøkkenhagen, så jeg at noen hadde luket opp ALLT av ugress og kantet uteplassen vår. Det er litt av en jobb. Det vet jeg, for jeg gjør det hver eneste sommer. Det ble kjempefint!
Så begynte jeg å lukte nytt treverk. Da jeg gikk ut i hagen, og rundet syrinene, så jeg at det var lagt ny trapp opp til verandaen. Da jeg kom nærmere, så jeg at det var lagt et helt nytt verandagulv og det var bare så utrolig flott. Det gamle gulvet gikk det nesten ikke an å gå på nå. Det var morkent, spikere sto opp og noen planker var helt ødelagt.
Jeg så plutselig også at jeg hadde fått et helt nytt (avlastnings)bord, der den gamle og stygge kista hadde stått. Deretter oppdaget jeg at balkongkassene også var nye. Herregud, da gråt jeg enda mere. Blomstene var blitt pottet om fra de gamle kassene og blomstene sto like fine i de nye kassene.
At det i tillegg hadde blitt luket i «svingen» også (den er skikkelig tung å luke, en må ta i og dra opp store ugressplanter), ja da ble jeg skikkelig satt ut. Jeg gråt og gråt, jeg var bare så vanvittig glad.
Jeg ringte Karoline med en gang og takket henne og Frode. Jeg skjønte jo at det var de som hadde jobbet på og som sto bak denne kjempestore overraskelsen. Hele helga hadde de brukt på dette. Det er bare helt utrolig!! Akkurat som at ikke de har mye å gjøre ellers!
At de i tillegg hjalp meg med med å kjøpe, hente og å skru sammen den nye sofagruppa mi for snart 14 dager siden, er jeg også kjempeglad for.
TUSEN, TUSEN TAKK !!
 JEG ER HELT OVERVELDET AV GLEDE OG TAKKNEMLIGHET ❤ ❤
Nå koser jeg meg skikkelig ute på verandaen igjen, og jeg vil nesten ikke gå inn igjen når natta kommer 🙂 Pia og Ebbie vil også nesten bare være der nå, selv om alle dørene nå står oppe og de kan gå ut i hagen når de vil.

lørdag 6. juli 2019

Maling av benk.

Jeg har en benk på Solbu, som står utenfor kjøkkenvinduet. Den er gammel, laget av Svein G. som vi kjøpte hytta av, i 1997. Benken er veldig mye eldre. Jeg har malt den en gang før, men det er lenge siden. Nå var den så krasafaren og helt tørr og uten noe maling i det hele tatt.

Etter at jeg hadde klippet plenen, rakt litt og spist litt, reiste vi til Nes. Jeg hadde bestemt meg for at benken skulle males i dag. I hvert fall et strøk. Maling og pensel/rulle ble kjøpt inn og så gikk jeg i gang.


Benken ble ganske så fin, synes jeg. Nå håper jeg at den holder litt til, for det er yndlingsplassen min på hytta. Jaja... sammen med noen andre, da :-) Det er viktig å ha flere gode plasser å sitte på, hvor tankene kan fly avgårde og hvor jeg kan hente meg inn igjen og puste med magen.


Jeg skal male et strøk til, neste gang jeg er på Solbu.


onsdag 3. juli 2019

Livet må gå videre.....

....selv om det er ekstra tung og vanskelig akkurat nå. Jeg savner Fanteramen sånn at det gjør vondt i hele kroppen. Det er ikke bare psykisk tungt, men den fysiske biten er også veldig krevende.

Søndag reiste vi til Solbu. Det hadde jeg grudd meg veldig til. Det er her jeg nok har de aller beste minnene om Fanterampen. Her har vi gått spor, turer, han har "jaktet", han har gått på ski sammen med meg, syklet og sparket med meg. Livet har vært fint for oss på Solbu. 

Vi tok en stopp på Veikåker. Vi gikk en tur langs vannet og naturstien som er laget der.  



Det var klippet så fint og det var lett å gå der. 


 Det var ganske så varmt og Ebbie ble både sliten og trøtt. 


Veikåker Kirke ligger fint til. 


Mandag gikk vi en tur til Kveldsro og tilbake og på kvelden gikk vi en tur langs Buvatn. Det er mange minner om Fant overalt her, og det ble en tur på både godt og vondt. Slik skal det være nå.

Tirsdag gikk vi en tur på Liaset.


Onsdag reiste vi til Saupeset og gikk en fin tur der. 




Det var hester på vollen. 



Torsdag blir det tur et annet sted. Jeg vet ikke helt enda, men det finner jeg ut av.

Ellers slapper jeg av, klipper plen, pusser vinduer, jeg tenker, gråter, jeg er glad for at Fant fikk slippe, vemodig for at det ikke blir flere opplevelser med han, takknemlig for alt han var og glad for at jeg har Pia og Ebbie rundt meg. De holder meg i ånde. Enn så lenge 💘💚<3 nbsp="" p="">


fredag 28. juni 2019

Når tre blir til to

Onsdag måtte vi la Fant få slippe. Han sovna stille og fint inn på fanget til Martine og David, mens jeg klappa og strøk han over det lille hodet hans 💞💙

Fanterampen min, vesle hjertet mitt 💚💜

Hjertet mitt gråter, du er ikke mer.
Turer og kos, det blir ikke fler.
Takk for alt, for den du var.
Du viste oss nå, at du var klar.

Nå springer du fritt og uten smerter.
mens sorgen hviler i våre hjerter.
Vi sees igjen, det vet jeg visst.
Sov godt, Fanterampen, vesle hjertet mitt.



Det er fryktelig trist uten deg 💓💟

tirsdag 25. juni 2019

Tirsdag.

Det ble en litt treeeeeg morgen på Ebbie, Pia og meg i dag. Vi tok det med ro hjemme, med frokost til både to - og firbeinte og kos i hagen.

Jeg har flere "kosekroker" på Jar. Der sitter jeg og koser meg, med en cappuccino og et glass vin. Jeg skal ta opp gress/ugress mellom hellene, slik at det blir litt finere der. Det gjør jeg hver sommer, men det dukker opp igjen. 



Vi gikk en formiddagstur på Haslum Kirkegård. Jeg vannet blomstene og lukte litt. Det er alltid så fint å gå der. Det er velstelt og fint og her er det ingen løse hunder å støte på. Det er deilig.


Arne og jeg reiste til Karoline og Frode i kveldinga, hvor vi fikk servert deilig middag. De har fått det så fint nå. De ordner med ved, lager gjerde, bygger veranda, de maler og planter. 

Nå har det begynt å mørkne på Jar. Det er kanskje den aller fineste tida på døgnet. Eller, morgenene er også kjempefine. Jeg blir så utrolig glad når jeg hører fuglekvitter og duer som kurrer på garasjetaket. 

En koselig kveld på vaskeroms-trappa :-)




I morgen er det atter en dag.......

mandag 24. juni 2019

Mandag.

Ei ny uke har begynt. Hvor blir tida av? 

Mandagen er ved veis ende, og jeg har hatt en kjempefin dag. Dvs., jeg våkna med hodepine og den har fulgt meg gjennom hele dagen. Den skulle jeg gjerne ha vært uten. 

Morgenen startet med litt husarbeid, lufting av hunder og mating av tre-kløveret. Jeg gikk tur på Øvrevoll med alle tre hundene, jeg har vært barnevakt for mommogullet mitt, latt Fant være igjen hos David og Martine og laget deilig middag til Arne og meg. 

Jeg har også tenkt litt på kursene som jeg skal holde i høst. Jeg har lest litt og fått noen tips om øvelser, men jeg ser at det samsvarer veldig med kursene mine, slik som jeg holder dem nå. 
 Jeg tror allikevel at det blir noen forandringer på høstens valpekurs/unghundkurs, men det gjenstår egentlig å se. 

Nå legger vi oss. En ny dag venter i morgen.

Her er et bilde fra Låplassen torsdag. Da satt jeg på kontoret og planla "fra unghund til stjerne" kurset mitt. 


Dagene går...

Ja, det gjør de for visst. Nå er vi kommet til april mnd. og i morgen starter palmehelga. Påska nærmer seg altså med stormskritt.  Vi har gå...