Mye hundespråk

Mine tre hunder lekte med staffe-tispa til sønnen min. Mia er litt over et år gammel. Når fire hunder leker sammen, er det viktig at vi stopper leken før den går over i krangling. Hundene er som små barn noen ganger. Det skal ikke mye til før det bikker over fra lek til alvor.


En fin fredag på Solbu.

Vi kom hit opp ved 14 tida. Jeg henta Fant torsdag ettermiddag, derfor er det tre fir-beinte som er med meg opp hit.
Det var sol og fint vær da vi kom. Vi koste oss ute noen timer, med litt godbitsøk og ellers bare fred og ro.

Regnet kom ved 19 tida og holdt på utover kvelden og litt nattestid. Da vi sto opp lørdag var det sol og fint vær igjen. Så får vi se hvor lenge det varer.

Her er en liten bildekavalkade fra fredagen.










En liten tur med Pia og Ebbie.

Torsdagen startet med mopping av gulv, vanning av blomster og plenklipping. Etterpå kjørte jeg Andreas og Mia til Holmenkollen, hvor bilen til Andreas stod.

Deretter kjørte jeg inn i Maridalen og gikk en tur med Pia og Ebbie. Det blir ikke lange turene når Ebbie er med. Hun har vondt for å gå nå, og blir fort sliten. Dette til tross for at hun får smertestillende hver dag. Det er trist å se. Nå blir hun 12 år i sommer, og jeg kan vel ikke forvente noe annet.


Det ble et skikkelig tordenvær, lyn og regn fra kl. 16.00 og utover til kl 19.00. Da har jeg to jenter som er utrolig engstelige. De skjelver, sikler og gjemmer seg som best de kan. 

Det er alltid mange lyn og skikkelig torden på Jar. Her er et par bilder som jeg tok fra en nettside, da det sto på som verst. 



Den blå prikken er der hvor vi bor. Det var ganske heftig mens det sto på. 
De røde prikkene viser "gamle lyn-nedslag", de gule og orange viser de som er aktive når bildet blir tatt. 

Litt enkel trening med Mia.

Mia kom til oss på Jar onsdag. Andreas kom fra Låplassen for å delta på kjøpmannsmøte i Oslo. Han skal på møte torsdag også, derfor blir Mia med oss i morgen, også.
I dag har hundene kjeda seg. Jeg har vært barnevakt for Mathias noen timer og før det, hølja det ned. Det ble bare lufting i hagen på formiddagen.

Dette bildet er fra Låplassen. Det ble tatt for noen dager siden. 


I kveld tok jeg med meg klikkeren og godbiter ut i hagen. Jeg trente på belønnings-signal og kontakt, + håndtarget med Mia. Mine hunder kan det veldig godt, men de ble med på treningen, de også.  I tillegg trente vi på sitt/bli. Jeg la vekt på å legge kommando på øvelsen, for Mia reagerer mere på håndsignal enn et verbalt signal. Det kan være greit å kunne lyde begge deler.

Mia er lett å trene og hun tar treningen ganske fort. Særlig når det kommer til godbiter. Hun blir også godt belønna med ei leike, men jeg ville ikke leike i kveld. Det kan bli litt heftig med Pia og Ebbie rundt, for da blir det litt vokting inn i treningen. Det gikk dessverre ikke så bra sist, for da fikk Mia bank av ei anna tispe. Den andre tispa hadde ballen, hun mista den og Mia tok den like foran snuta hennes. Det gikk selvsagt ikke så bra.

Mia ble sydd under det ene øyet og foran øret og så ble huden penetrert et par steder. Hun har gått på smertestillende, øyedråper og antibiotika, og det ser veldig bra ut nå.






Tur og kos :-)

Fant har hatt et tilbakefall, men er nå bedre igjen. Han går nå også på vanndrivende tabletter, i tillegg til smertestillende og hjertemedisinen sin. Neste gang han blir dårlig, skal han få slippe. Det er med tungt hjerte at vi har kommet fram til det. Det er Fants beste vi har i tankene og da må det bli slik.

Uansett, han har nå vært sammen med oss den siste uka. Vi har kost oss på Låplassen, vi har gått små turer og kost oss masse.


Ebbie og Fant går ikke så lange turer lengre. Fant pga dårlig hjerte og Ebbie pga en dårlig kropp. De ble derfor satt i bilen etter ca 25 minutter og så fortsatte Pia og jeg en halvtimes tid til. Vi lekte og kost oss og Pia var kjempeglad for å være litt alenehund. 


Fant ble trøtte etter turen. Da var det godt å sove litt ute under pleddet sitt. 


En fin opplevelse.


På tur fra Tunhovd i dag, dukka denne reinsflokken opp. De pleier å gå på  her på Lien hver vår. Det blir fort grønt gress her, og på denne tida trenger dyrene mat.

Det var en flokk på 22 dyr. Ja, jeg vet det. Det ble mange bilder med samme motiv, men det får så være. Det var helt majestetisk å stå og se på dem. 






17. mai er vi så glad i :-)

Dagen ble feiret sammen med Andreas og tre hunder på Låplassen.
Det var en kjempefin dag, varm og god. 


 Pia koste seg ute på verandaen, ellers slappet vi av omtrent hele dagen.



Jeg bakte ei kake på kvelden 16. mai, som smuldra helt opp. Så bakte jeg ei ny ei på formiddagen den 17. mai, og den ble slik.....


Da var det egentlig bra at vi bare fikk et besøk i løpet av dagen 😝 Jeg laget en potetsalat som ble veldig god (om jeg skal si det selv), så grillingen til middag ble helt perfekt. 


Mandagstur med de tre jentene :-)

Vi kjørte forbi Tunhovd, i retning Skurdalen. Jeg parkerte ved veien og så gikk vi ned mot Pålsbufjorden.


Vi kom oss opp på en liten høyde, men utsikten var ikke den aller beste. Ebbie kom seg opp, men ble ganske så sliten.


Pia koste seg på turen. 


Mia fant selvfølgelig en kvist som hun kunne bite på, og å slenge litt rundt.


Vi fant en klauv, også. 


Vi tok oss en liten rast til, og her drikker Pia og Mia litt vann sammen.


Det er lite vann i fjorden nå. Det er ikke  noe fint å se det slik.  


På tirsdag kom det først en slik en ruslende over veien. Noen kilometer lenger inn, kom det jammen meg en til.




Det er fantastisk å se hvordan de "glir inn i" terrenget. 





Fredagstur med gjengen.

Torsdag ettermiddag kom Fanterampen hjem til oss på Jar. Han skal være sammen med oss til søndag, for da skal han hjem til David, Martine og lille Mathias igjen.

Fredagsturen vår gikk i Maridalen. Det var opphold da vi gikk, heldigvis. Det er ikke like enkelt å gå med tre hunder i bånd, men akkurat nå er det nødvendig. Jeg ønsker ikke å forstyrre drektige dyr, ei heller nyfødte unger av forskjellige slag.

💗💘💙

De "gamle" ble trøtte etter turen og tok en liten siesta da vi kom hjem. 


Nå venter vi på at Andreas og staffen Mia skal komme. De skal være her til søndag. Da er alle fir-beinte i familien samlet. Det blir nok liv i leiern da, kan jeg tenke meg. 

1. mai ble som vanlig, tilbragt i hagen. Denne gangen på Jar. Her har jeg rakt alt som skal rakes, beskåret roser, syrin og buskene utenfor garasjen. Utemøblene ble vasket og satt ut, så nå gjenstår bare det som er morsomst å gjøre, nemlig å plante ut i kasser og potter. 

Jeg har igjen å rake utenfor gjerdet på Solbu, og så er vi ferdige med raking og rydding i bed, på Låplassen også. Da vil jeg si at vi i rute med "våronna". 

Ellers er jeg ferdig med min tid som instruktør v. Innlandet Hundesenter. Det har vært nesten 2 år med elever fra to klasser og vi har jobbet med praktisk trening av hund.

Nå blir det litt mere tid til egne hunder og jeg kan planlegge min egen tid mere. Det blir litt deilig.
Vi gikk spor i Ljøtelende mandag, før vi reiste fra Solbu.


Ebbie er ferdig med sporet sitt. Hun var kjempeflink, men fikk nok litt vondt i hoftene sine. 


Etter sporslutt, samlet jeg sammen klyper, langline og belønningen.


Pia speider utover et Buvatn hvor isen er i ferd med å forsvinne. 


Det er deilig at vi kun er i starten av Mai og at vi har hele sommeren foran oss. 

Mandagens topptur.

Mandag reiste vi forbi Joker Tunhovd, forbi innkjøringen til Pålsbu og deretter en 5- 6 kilometer på vei mot Geilo. Vi parkerte like ved vegen og gikk opp på en topp ikke langt derfra. Det var litt snø igjen, men jeg kom meg helt tørrskodd opp.

Det er litt av en utsikt der oppe fra.




Vi kom over ei lita bu som sto inne i skogen. Jeg hadde veldig lyst il å undersøke den, men det var altfor mye snø rundt. Neste gang skal jeg kikke på vinduene :-) 


Vi hadde en fin tur, og Ebbie hang godt med. Vi gikk ikke langt, for det greier ikke Ebbie`s kropp nå. Det er viktig å ta hensyn til hva hun greier, for jeg vil veldig gjerne ha henne med. 


Tur til Klevarudnatten.

Ja, vi kom oss nesten opp. Etter en vinter med mye "rusling" med hundene, Fant og Ebbie orker ikke å gå så langt lengre, var styrken i rygg/bekken ikke så altfor god. Jeg må lytte til kroppen særlig når jeg går oppover-bakke, for der dukker gjerne "vondtene" mine opp. Gamle prolaps, bekkenløsning og isjias, blir da gjerne mine følgesvenner på turen.

Når jeg får gått flere skogsturer og fått mere styrke i kroppen utover våren og sommeren, kan jeg gå lengre turer uten at jeg får så vondt. Jeg kom meg nesten opp nå, neste gang kommer jeg helt opp. Det var ikke så mange hundre-meterne igjen til toppen.


Mia fant noe som hun kunne bære på og tygge på.



Pia tok en "gledesrulle". 


Det var kjempefin utsikt over Nes.


Fra der vi satt og rastet, kunne vi se helt ned til Liodden bru og videre nedover dalen.


Låplassen ligger til høgre omtrent midt i bildet.



Fant og Ebbie lå og sov godt i bilen, da turen var ferdig. Det var ikke så morsomt å gå i fra dem, men de har orker ikke å gå så langt nå, dessverre. Det er rart å ikke kose seg med dem på slike turer lengre.