Tur til Klevarudnatten.

Ja, vi kom oss nesten opp. Etter en vinter med mye "rusling" med hundene, Fant og Ebbie orker ikke å gå så langt lengre, var styrken i rygg/bekken ikke så altfor god. Jeg må lytte til kroppen særlig når jeg går oppover-bakke, for der dukker gjerne "vondtene" mine opp. Gamle prolaps, bekkenløsning og isjias, blir da gjerne mine følgesvenner på turen.

Når jeg får gått flere skogsturer og fått mere styrke i kroppen utover våren og sommeren, kan jeg gå lengre turer uten at jeg får så vondt. Jeg kom meg nesten opp nå, neste gang kommer jeg helt opp. Det var ikke så mange hundre-meterne igjen til toppen.


Mia fant noe som hun kunne bære på og tygge på.



Pia tok en "gledesrulle". 


Det var kjempefin utsikt over Nes.


Fra der vi satt og rastet, kunne vi se helt ned til Liodden bru og videre nedover dalen.


Låplassen ligger til høgre omtrent midt i bildet.



Fant og Ebbie lå og sov godt i bilen, da turen var ferdig. Det var ikke så morsomt å gå i fra dem, men de har orker ikke å gå så langt nå, dessverre. Det er rart å ikke kose seg med dem på slike turer lengre. 



Ebbie koser seg på Låplassen :-)



Fant har vært hos veterinæren i dag. De sjekket lunger og hjerte, og alt var som sist. Hjertesvikt og litt hoste. Han fikk fornyet resepten sin, så nå trenger han ikke til vet`en med det første. Det er litt deilig, for Fant liker virkelig ikke å være der. Det var vanskelig å lytte til hjertet hans i dag, fordi han stressa så fælt. Han skalv og rista, men til slutt fikk vi roet han ned. Han spiste til og med katte-tørrfor fra gulvet og hånda mi. 

Nå skal han til David og Martine i morgen og være der resten av påska. De vil gjerne ha han hjem noen dager nå, og det passer fint når David har fri de neste dagene.

Fin mandagstur.

Det ble en kjempefin tur på hundene og meg. Vi kan fortsatt gå på skaren, og det er så deilig nå når det ikke er så altfor bart i skogen.

Vi gikk i Ljøtelende og der er det alltid mange reinsdyr å se og mange spor å følge etter. Jeg er litt redd når jeg går der noen ganger, for jeg har ikke så lyst til å møte på disse store dyra. Vi så mange ferske spor i skaren og hundene tok dem nok også "på været" flere ganger.

Her er det Pia som speider etter reindyra.


Da vi kom til Solbu igjen, hvilte hundene et par timer i bilen. Det var godt for meg å få et par timers fred og ro, kjente jeg.

Det ble et godbitsøk og kos ute i kveldinga. Fant koste seg veldig. Han blir fort sliten om dagen nå, men henger godt med. Turene blir ut fra hva han er i form til. Vi tar en hviledag i ny og ne, også.


Dagene går i full fres.

Dager blir fort til uker og nå er vi i midten av april allerede. Jeg har bare igjen en kursdag med "gjengen" (spordag), før det er slutt på planlagte kurs. Da blir det ro og fred på instruktør-fronten en stund.
Det blir ingen kurs som skal planlegges og jeg kan reise til Nes/Jar når det passer for meg. Kveldene blir mine igjen, og jeg slipper å tenke på hvordan været blir når jeg f.eks. holder valpekurs.
Nå får yngre krefter slippe til og kurse hundeeiere i Hallingdal.

VI går turer og koser oss som best vi kan. Fant har begynt å hoste litt igjen, derfor skal han til en liten sjekk hos veterinæren onsdag. Jeg tilpasser turene etter formen hans, for han må jo ut og røre på seg. Det er viktig, selv for en gammel gutt med hjertesvikt.


Her gikk vi en tur ikke langt fra Pålsbufjorden.

En liten dentastix til hver. Nå minker det fort på snøen. Med kalde netter, vil den holde ut påskeuka. 



Mitt hundebokprosjekt

Ja, tro det eller ei. Jeg har faktisk tenkt at jeg skal skrive ei hundebok. Ei hundebok for den "vanlige hundefamilien". Familien som har hund som selskap, treningskamerat, turkamerat, ungenes beste venn og som gjerne møter likesinnede til turer med hundene sine og andre treff.

Jeg har holdt så utrolig mange forskjellige kurs, jeg har laget alle mine kursopplegg selv, jeg har holdt utallige privattimer og atferdskonsultasjoner og jeg har så utrolig mye notater vedr. dette. Det må da kunne gå an å dele dette med andre og å få det ned på papiret?

Jeg har laget meg ei hjemmeside, som jeg tenker å bruke. Der vil jeg notere ned alt det som jeg kommer opp med vedr. ei hundebok. Slik som hvilke øvelser som det er viktig for familiehunden å trene på. Hundens atferd, hvordan løses problemer i hverdagen, viktigheten av belønninger og mye annet. Noe vil selvsagt ikke være tilgjengelig for alle, men mye vil bli det. Jeg vil dele av tanker ved. bokprosjektet underveis gjennom å skrive en blogg, og oppdateringene vil komme etterhvert som prosessen går fremover.


Velkommen innom for en kikk.
----------------------------------------------------------------------------------------------------

Bildet er tatt en nydelig høstdag v. Buvatn.
Ser du forresten en liten Fanteramp i bildet? 


Vår i lufta og nytt prosjekt på gang :-))

Tenk, nå er det alt blitt april og påska nærmer seg med stormskritt. På Jar er hagen nå fri for snø og jeg ha så vidt begynt med vårens raking og rydding. På Låplassen våres det også nå, mens det på Solbu fortsatt er snø. Det er jo ikke så rart. Det smelter her også, selv om det ikke skjer så fort som i lavlandet. Det blir spennende å se hvordan skiføret blir, når vi kommer 14 dager frem i tid.

Jeg har vært på Solbu nå, når jeg har vært på Nes. Mia har løpetid og det er vanskelig for Fanterampen å være i samme hus som henne. Med tanke på at han tar medisin mot hjertesvikt, vil jeg ikke utsette han for unødvendig stress. Da er det greit å være på Solbu, for jeg har vært bevisst på at Mia ikke har vært her opp i det siste. Andreas bor på Låplassen med Mia nå, derfor kan vi ikke være der.


Forrige uke var det kaldt om natta og da ble det skikkelig skareføre på dagtid. Jeg sparka på Buvatn, langs land, mens jentun sprang og koste seg. Det var deilig for dem å få strukket skikkelig på beina. Dvs. ikke for Ebbie da, for hun har vondt i hele kroppen sin for tida. Nå holder jeg henne i aktivitet, med små turer og litt enkel trening. Det liker hun nemlig. Da går det i triks, som å snurre, rygge, bukke osv., øvelser som er veldig gode for en gammel og sliten kropp. Det blir nesten som yoga for henne.

En liten dentastix gjorde godt i sola.


«Nam… nam», sier Pia.


Jeg må ha langliner på hundene nå. Det er fortsatt så mye snø, at gjerdet lett kan hoppes over, og «vips» så er de på veien. Det ønsker jeg absolutt ikke. Her kan du så vidt se gjerdet. Bak der er veien.


Et lite godbitsøk på de gamle.


Det ble noen «vaser» av linene etterhvert.


Onsdag holdt jeg tredje siste kursdagen v. Innlandet Hundesenter sin Hundetrenerutdannelse på dagtid, som startet i september – 18. Passeringstrening var temaet denne gangen. De skulle lage et lite kursopplegg og instruere noen av de andre elevene. De var så flinke alle sammen, og jeg ble så stolt av dem.


Jeg har instruert elevene i praktisk hundetrening, og jeg har gjort elevene klare til å holde dressurkurs. Alt fra valpekurs, unghundkurs, gå fint i bånd + passeringstrening osv. I tillegg har de fått en innføring i smeller, klikker-trening og etter påske skal vi ha en spordag.

De er absolutt klare for å holde kurs nå. Med mye annen teoretisk ballast og praktisk trening vedr. atferd, innlæringsteori, osv., har de fått et utrolig godt grunnlag for å jobbe med hund. Både når det kommer til å holde egne kurs og til å holde atferdskonsultasjoner. Det har vært utrolig morsomt å jobbe med elever som suger til seg kunnskap og som jobber så bra.

Jeg har også undervist ei anna gruppe ved Innlandet Hundesenter. Den utdannelsen var helgebasert og jeg hadde også her ansvaret for den praktiske treningen. De startet opp i august – 17, og ble uteksaminert nå i mars mnd. Det gikk så fint med dem, og jeg kjenner at jeg er så stolt over at jeg har fått vært med og bidratt, slik at de har klart målene sine.

Her jobbes det på Skedsmo.


Jeg var en lørdag og underviste på Rudshøgda. Det var kjempetrivelig,


Jeg har forresten et spennende prosjekt i tankene nå. I 17 år har jeg holdt kurs og privattimer + atferdskonsultasjoner. Jeg har holdt utrolig mange kurs og mange forskjellige kurs. Jeg har holdt kurs for andre hundeskoler og hundeklubber og for vennegjenger som har hyret meg inn som instruktør.

Jeg har holdt valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighetskurs, «fra unghund til voksen», «samarbeid og kontroll», innkallingskurs, kantarellsøk-kurs, passeringstrening + gå fint i bånd, nybegynnerkurs i spor, nybegynnerkurs i rundering, rally-lydighet kl. 1,  HTM-kurs, rallymix treningsklasse, introkurs smeller, freestylekurs og privattimer + atferdskonsultasjoner. Det kan kanskje hende at jeg har glemt noen 😉

Jeg har skrevet utrolig mye teori til disse kursene og jeg har satt meg inn i veldig mange hundesporter. I tillegg har jeg utdannelse i flere av disse «sportene». Jeg er f.eks, en av to i Norge som har tatt freestyle-instruktørutdannelse 🙂 Det er litt morsomt, da.

Noe som jeg er utrolig stolt av, er at jeg har laget alle kursoppleggene selv. Alt som blir trent på av praktiske øvelser og all teorien som vi går gjennom på mine kurs, er faktisk «laget» av meg.

Det som jeg nå har i tankene, er at kunnskapen min om hundetrening og atferd kan brukes til noe. Kan det kanskje bli til ei bok eller noe? Et aldri så lite bokprosjekt? Jeg har i hvert fall rigga meg til med en perm og annet til å skrive ned noe om dette. Jeg har også tenkt å lage meg et opplegg på mac´n min, hvor jeg kan skrive dette ned. Så får jeg se hva det blir til etter hvert.


Utsikten til Nutenutan er kjempefin.


RIKTIG GOD HELG FRA MEG!

Vinterferie.

Denne uka har jeg tatt meg vinterferie. Noe så herlig!. Jeg skal være på Kveldsro denne uka, kanskje noen dager på Solbu også.
I dag er det mandag og sola skinner. Jeg har gått tur med Pia og Ebbie, måkt nesten hele verandaen fri for snø, og nå skal vi ut og handle og lufte oss litt.


Denne ukas planer.

Jeg har noen planer for denne uka. I tillegg kommer selvsagt turer og kos med mine fir-beinte bestevenner. Fant er sammen med oss fra mandag til torsdag, da skal han til David og Martine igjen.

* MANDAG: reise til Jar på formiddagen.

* MANDAG OG TIRSDAG: jobbe på kontoret.

* TIRSDAG: kl. 12.00 skal jeg holde en privattime på Kjelsås. Da tar jeg en pause i kontorjobben min. På kvelden blir det planlegging av kursdagen som jeg skal holde onsdag, v. Hundetrenerutdannelsen Innlandet Hundesenter, Skedsmo.

* ONSDAG: kursdag for Innlandet Hundesenter.

* TORSDAG: kontorjobbing og avreise til Nes igjen.

* FREDAG: har jeg en privattime på Flå, den andre med denne flotte ekvipasjen. Etter det, skal jeg til Kveldsro og gjøre det fint der,  før hytta får helgebesøk. Tulipaner frisker alltid opp.

ETTER DET ER DET HELG!

- og slik går no dagan....

Sol på Låplassen.

Jeg har skrevet et lite innlegg i dag på den andre bloggen min. I stedet for at jeg skal skrive det inn på nytt her, kan du klikke deg inn via denne linken: http://hildeshunder.com/2019/03/09/sol-pa-laplassen-2/


Riktig god helg, fra meg og mine.

Den siste uka...

.... har jammen meg gått fort. Slik som tida forøvrig gjør nå om dagen. Jeg har for første gang på sikkert to år, vært hjemme ei heil uke. Tenk det!!
Jeg har besøkt Martine og hennes (og David`s) nyfødte sønn, jeg har gått tur med hundene og jeg har vært på jobb. I tillegg legger jeg også veldig vekt på at jeg skal skape gode dager, og gjøre det trivelig for meg og mine. Alt skal ikke bare være stress og mas, vi må huske på å senke skuldrene litt innimellom.

Fant var sammen med oss denne uka. Det er best for alle at han kan være sammen med oss, og så får han kose seg i helgene med David og Martine.
Fant er en grei hund å være sammen med nå. Han krangler aldri med de andre hundene, han tar medisinene sine og sover mye på dagtid. Han er også med på korte turer, han trener litt enkle freestyle-øvelser (det er veldig godt for en gammel, støl og sliten kropp), og han sover ganske så bra på natta.

Her slapper han av etter å ha lufta seg litt i hagen på Jar en morgen. Han spretter opp i full fres, når han skjønner at han skal være med Pia, Ebbie og meg ut. Da blir det en formiddagstur i Maridalen og deretter blir de ventehunder i bilen, mens jeg er på jobb.


Vi gikk en tur på Øvrevoll forrige onsdag formiddag. Jeg tok med meg alle tre hundene ut samtidig, for jeg hadde ikke tid til å gå flere turer med dem (Pia + Fant først, deretter Pia + Ebbie). 
Jeg håper alltid at jeg ikke kommer til å møte løse hunder når jeg går med alle mine tre i bånd, eller at eiere bare VIL at sin hund skal få hilse på mine. Denne dagen kom det en eier mor oss, med hunden sin i bånd. Vi møtte hverandre på et sted der jeg ikke kunne øke avstanden og ta med meg mine tre bort fra veien. Jeg tenkte at nå må jeg beholde roen og ikke bli nervøs. Jeg skulle ha fokus på mine egne hunder og prøve å la båndene være slakke. Møtet gikk kjempebra. Fant pep litt, Ebbie stoppet helt opp (hun ser så dårlig nå og "frøs" for på den måten å fortelle den andre hunden at hun var snill) mens Pia egentlig bare var nysgjerrig. Hun dro litt i båndet, men jeg pratet med henne med lys og glad stemme og så hilste jeg blidt på hundeeieren. Jeg var jo så fornøyd og stolt over at det gikk så fint, og at alle mine tre oppførte seg så bra 👏 Hurra for dem, og kanskje litt meg også 😘 

Fredag reiste vi til Låplassen. Mia og Andreas var der og så kom Martine, David og babyen på ettermiddagen. Helga gikk kjempefort og vi koste oss masse. 
Nå skal jeg være på Låplassen noen dager, for jeg skal ha 3 privattimer på Nes. 

"Slik går no dagen".

Tid til Pia.

Lørdag ble det litt tid til lek og kos med Piamor. Ebbie lå inne og sov. I og med at hun hører dårlig, hørte hun ikke at Pia og jeg var ute og lekte.
Fanterampen er fortsatt hos David og Martine, og dermed var det fritt fram for Pia og meg. Pia er veldig glad i å leke, men slik har det ikke alltid vært. Jeg har bygget opp interesse for lekingen litt etter litt, og nå synes Pia at det er kjempemorsomt når vi leker sammen. Jeg vil at vi skal leke sammen og ikke at Pia skal leke alene. Da skaper vi et bånd sammen, jeg blir en viktig ressurs for Pia og jeg har det også morsomt.

Vi lekte med leika hennes......


.... og så fant hun en pinne som vi lekte med.


Å gjøre noe sammen med hunden din skaper et fint bånd mellom hund og eier og så blir vi så glade, alle sammen.

Sola er tilbake på Låplassen.

ENDELIG er sola tilbake igjen på Låplassen. Sola er borte fra slutten av november og til rundt 20. februar. Da gjemmer den seg bak fjellet Beia. Vi har sola her en halvtimes tid fra månedsskiftet jan/febr., men det er på formiddagen.
I dag, 22. februar, er sola her fra ca kl. 10.00 og til ca. kl. 15.40. Det er aldeles nydelig å kunne sitte på verandaen og nyte sola.


Solkroken min 👋💕 


Mia og Pia leker sammen.



Pia begynner å bli mere trygg på Mia nå, og det blir mere og mere lek på de to. De leker så utrolig forskjellig, og Pia har ikke skjønt hvordan hun skulle ha taklet det. Nå har Pia funnet litt mere ut av det, og skjønner at Mia ikke er noe skummel.

Onsdagstur i Maridalen.

Jeg har ikke vinterferie, men jeg er som vanlig ute på tur hver dag. Det er en opptråkka sti i Maridalen, som jeg pleier å gå når jeg er hjem på Jar. Den er ikke så altfor lang, men jeg må ta hensyn til Ebbie og Fant. De sliter kroppslig på forskjellige måter.

Det er mye å snuse på, både fra hester og andre hunder. Vi møtte et par hester også. Jeg greide å komme meg tre meter fra stien da de gikk forbi. Det gikk kjempegreit, ingen lyd eller noe fra jentene.


Det var sol og deilig temperatur og jeg måtte litt opp for å finne sol. 
Det er ikke fjellet, men det er skog og sol.



Da jeg kom hjem, kikket jeg på kameraet som står på Solbu. Der så det slik ut onsdag. 
Eia var vi der.

Det kom snø på kvelden da Karoline m. familie kom opp dit, og det trengtes nå.

Fant er forresten hos Martine, David og lillegutten nå. Han har vært der siden tirsdag. Jeg skal hente han i dag, torsdag, og så skal han være med oss til Låplassen. Vi blir der til mandag morgen. 

Mandag, på Jar

Søndag ettermiddag kom jentene (Pia og Ebbie) og jeg til Jar igjen. Vi skal være her noen dager, for jeg skal jobbe noen dager på kontoret. Jeg reiste på besøk til Skøyen-folka søndag kveld og fikk sett barnebarnet mitt for første gang. Jeg har jo sett han før på snapp osv., men det var første gang at jeg fikk tatt på han og kost med han 💙💚
Fant ble med oss hjem til Jar igjen, slik at David og Martine fikk litt alenetid med babyen uten mr. Pip. Fant er utrolig flink med babyen. Han ser på han, snuser litt forsiktig og så lar han babyen bare være. Det er akkurat som at han kjenner han igjen, fra da han lå i magen. Det tror jeg faktisk at Fant også gjør.

I dag, mandag, skal vi først ut på tur, før jeg skal på jobb. Da blir hundene "ventehunder" i bilen. Jeg må passe på å få med meg dyna til Fant, slik at han ikke begynner å fryse. Det skal han jo ikke gjøre når han har lungebetennelse. Han er mye bedre nå. Sover godt og hoster faktisk ikke. Det har han ikke gjort etter at jeg hentet han i går kveld. Jeg tror ikke at han hostet hos David og Martine søndag heller, når jeg tenker meg om.

Fant tar medisinen sin og jeg regner med at lungebetennelsen er borte om noen dager. Han skal ta antibiotika og slimløsende medisin ei uke til, mens hjertemedisinen skal han ta livet ut.


Det er så fint å se at Fant sover og slapper så godt av, uten at han må opp og hoste.
Jeg håper at vi får beholde han noen mnd. til. 13,3 år er tross alt en respektabel alder.

Lørdag.

Dette innlegget er kopiert fra hildeshunder.no

Fant har det mye bedre i dag. Han kom seg veldig fort da han fikk hjertemedisin og nå venter vi på at lungebetennelsen skal slippe taket. Det går nok noen dager til det skjer, men bedringen er absolutt på vei. Han sov veldig mye bedre i natt og han greier å slappe av og å sove uten at han må opp og hoste. Han blir fort sliten, men det er ikke noe rart når lungene hans er redusert. Når han i tillegg er hos David og Martine, er det også lettere for han å få slappet godt av.
Han har vært veldig flink med lillegutten til David og Martine, også. Han bryr seg ikke om han, bare snuser litt og så går han og finner på noe annet.

Her sitter han så fint ved siden av lillebror, som ligger i sofaen og sover.
Lørdag var jeg på Kveldsro for å ordne til Martin m. familie kommer opp i morgen + at jeg var på Solbu og støvsugde og sjekka at alt sto bra til der. Karoline m. familie skal dit opp onsdag – søndag og da er det greit at det ser fint ut når de kommer.
De tre jentene satt i bilen mens jeg «jobbet» og de hadde derfor litt energi da vi kom til Låplassen igjen. Vi har nemlig ikke gått tur i dag, heller.
De fikk et godbitsøk, mens jeg satt ute på verandaen og så på sport på tv. Tenk at det går an å ta med seg «tv´n» ut.


Etter godbitsøket, ble det litt trening på alle tre. Vi trente vanlige øvelser som «sitt» og «dekk», vi trente rygge og snurr + å stå stille, mens jeg tok bilder 😉


Pia ville veldig gjerne trene enda mere hun …….


… mens Mia fant seg en pinne å leke med.


Ebbie-mor hadde gått inn og lagt seg, for hun var sliten etter litt søk og trening. Hun har ikke det samme overskuddet og iveren som hun hadde før, men det kan jeg ikke forvente heller. Hun elsker å leke og å trene fortsatt, men ikke så mye som før.
Miamor var trøtt da hun kom inn 😉

Såååå trøtt liten Miamor ❤

Resten av dagen har gått med til soving, kveldsmat og kos. Om litt blir det litt lufting på alle tre, før vi tar kvelden 🙂 En dag går innmari fort 😉

Vonde dager for Fant og alle oss andre.

Fant har "hangla" litt den siste måneden. Det er jo ikke noe rart, i og med at han er blitt 13 år og 3 mnd. gammel. Han har hosta litt og pusta litt fortere enn vanlig. Det er bl.a. en indikasjon på at det kan være problemer med hjertet, men også mange andre ting. I og med at vi har hatt kennelhoste i hus, tenkte vi at det kanskje kunne være det som plaget han.

Fant er helt døv nå, men det takler han fint. Han sover mere også, og det er akkurat slik som det skal være når han er blitt så gammel.
Fant har vært sammen med meg og "jentun" i nesten 14 dager nå, fordi Martine og David fikk en liten gutt inn i familien, mandag den 11. februar. Da er det fint at de har kunnet tenke mest på seg selv, og at Rampen har kunne vært sammen med oss. Han er så snill og god nå, og koser seg skikkelig sammen med Pia og Ebbie. De er et veldig trivelig trekløver 💗

Hosten har holdt seg stabil (et par host om dagen), men onsdag kveld ble det plutselig verre. Han hostet flere ganger etter hverandre på kvelden, han sove veldig urolig (opp og ned, hit og dit), men så virket han pigg igjen, torsdag formiddag. Da lekte han med Pia og Ebbie, han var ute i hagen og bjeffa på naboen og alt virket egentlig helt greit.
Vi reist til Låplassen, hvor Mia og Andreas var. De fire hundene går fint sammen nå, og de var ute i hagen og lekte og søkte etter goddis utpå kveldinga. Det var etter dette, at formen til Fant plutselig ble dramatisk verre.

Hostinga tiltok, både i frekvens og i styrke. Han veksla mellom å puste veldig tungt og veldig overflatisk. Han prøvde å legge seg og å slappe av, men da måtte han opp igjen og hoste.

Her ligger han og prøver å sove litt torsdag kveld. Det er ingen god søvn, ser jeg. 


Vi gikk og la oss, og det ble en lang natt uten søvn på Fant og meg. Han greide ikke å roe seg, eller å legge seg ned. Han satt med nakken og hodet opp mot taket, sikkert for å få mere luft ned i lungene, han hosta og sleit virkelig med pusten.  Pelsen var stram og kald, og det er den jo aldri ellers.
Jeg holdt rundt han, snakket til han (selv om han ikke kunne høre meg), jeg klappet og strøk den gode pelsen hans, jeg gråt og jeg var utrolig redd for at han kanskje ville forlate oss. Jeg fortsatte å prate med han gjennom natta. Jeg fortalte han hvor glad jeg var i han og pratet om mange av de fine turene som vi hadde hatt opp gjennom disse årene. Alle sporene som vi har gått og at han hadde trukket Martine og meg på ski på Buvatn. Noe måtte jeg jo gjøre, for jeg følte meg så utrolig hjelpesløs.

Da morgenen endelig kom, og Fant hadde greid seg gjennom natta, ringte jeg til veterinærene på Gol. De hadde egentlig ingen ledig time, men vi fikk beskjed om å komme så fort som mulig. Vi fikk komme inn med en gang. Fant ble lyttet på, klemt på og tatt blodprøve av. Hjertet hans gikk som en trommestikke, han rista og skalv, men han var tapperheten selv.

Blodprøva er tatt. Det var ikke så lett å få nok blod, for sirkulasjonen hans var så utrolig dårlig. 
Det er ikke noe rart, med tanke på hjertesvikten hans. 


Fant greide å sove litt mellom "slaga".


DIAGNOSE: hjertesvikt, vann i lungene (som følge av hjertesvikten) og kjempehøy CRP. Den kom av at han har lungebetennelse. Dette er en diagnose som veldig mange gamle hunder får.

Fanterampen fikk antibiotika intravenøst, og så reiste vi til apoteket for å hente medisinen hans. Jeg hadde grått så mange tårer gjennom natta, men jeg gråt fortsatt. Mest fordi jeg tenkte på det som veterinæren hadde sagt til meg: " dette er faktisk en god nyhet, for alt dette er noe som vi kan gjøre noe med".

Da vi kom til Låplassen igjen, fikk han hjertemedisinen sin og slimløsende medisin. Jeg merket allerede etter en halvtimes tid, at Fant ble bedre. Nå la han seg ned og sov og sov...... Han pustet litt lettere, kroppen hans slappet av og hosten hans ble mindre intens. Det var så utrolig godt å se. Da måtte jeg gråte litt - igjen.


PappaDavid ville gjerne ha gull-gutten sin hjem igjen. Vi ble enige om å møtes på halvveien, på Rustad Kafe, slik at David skulle slippe å kjøre to timer til Nes og to timer tilbake til Skøyen igjen. Fant sov seg gjennom bilturen, avslappet og lettere i pusten. Han ble gladelig med PappaDavid og så seg ikke tilbake, da de reiste fra meg.


Nå skal Fant gå på hjertemedisin den siste tida som han har igjen. Han skal ta medisin for slim i lungene og antibiotika for lungebetennelsen sin. Nå håper jeg at vi får mange gode dager sammen med beste Fanterampen vår fremover. Vi nyter hver dag som vi har sammen med han 💙

De siste dagene....

De siste dagene har jeg vært på Jar. Jeg var på arbeid mandag og tirsdag, planla kursdagen ved Innlandet Hundesenter sin dag-utdannelse tirsdag ettermiddag og kveld og holdt kurset onsdag.  Kurset går over to dager hver uke og dette er det andre og siste semesteret. Jeg holder praktisk trening med dem, annen hver onsdag. Jeg har igjen 5 onsdager før mai mnd., det er da de skal ha eksamen.

Pia liker å ha kontroll på det som skjer på veien utenfor huset vårt.


Pia ble kjempeglad, da hun fant igjen kosehunden sin 👏 


Det er viktig å ha med seg kosehunden sin, også når hun sover.


Gamle Fant, 13 år og 3 mnd. gammel. Han sover endel mere nå, og han er helt døv. Han er fortsatt glad og leken og har fine og gode dager 🐶


Nå skal vi reise til Nes igjen. Jeg har litt å ordne på Kveldsro, ei hytte som vi leier ut noen helger og uker i året. Det var noen der fra fredag til tirsdag og så kommer det noen opp dit i helga. Det er kjentfolk og det er jo hyggelig at de kommer igjen flere ganger.

Det er fint på Kveldsro nå, med masse snø og fine skispor rundt hytta.


Jeg er litt usikker når jeg reiser til Jar igjen, kanskje søndag. Da skal jeg hilse på det nye tilskuddet i familien og så blir antageligvis Fant hjemme hos dem på Skøyen et par dager.