lørdag 22. november 2008

En lørdag i Geilo`s tegn!

I dag har jeg vært på Geilo og hatt to kjempekoselige privattimer. Takk til Linda og Chivaz og Susanne, "lillebror" og Beauty. Flinke hunder og eiere, det kommer til å gå såååå bra med dere.

Jeg var også på besøk hos Marita-Susan og valpene til Chakira og Chakur. Det var bare så koselig å se dem alle sammen. Friske, raske, kvikke og aktive valper og en omsorgsfull mamma!!

Mamma og noen av de søte små!!

Tidlig krøkes......

Jeg vil også ha mat...
Er ikke jeg søt, da!!

Det er morsomt å leke litt!! Nam nam sakkosekk!!!!!!!!!!

Søskenkjærlighet!!!

Snille og gode "mamma" Marita-Susan og noen av valpene.

onsdag 19. november 2008

En helt vanlig onsdag?

Onsdagene prøver jeg som sagt, å ta meg fri fra kontoret, avtaler og kurs, men det er ikke alltid at jeg får det til. Når hundeeiere ringer og trenger hjelp med hunden sin, må jeg av og til bruke fridagen min. Alle andre dager og kvelder denne uka var opptatt, så onsdag formiddag måtte benyttes.
Gutta boys og jeg gikk en tur rundt i området der jeg skulle ha privattimen. Det er spennende å gå turer på forskjellige plasser, og jeg oppdager at det faktisk er ganske mange grønne lunger og stier som vi kan gå på. Det er liksom ikke "by" overalt.
Jeg hadde en fin time med en ivrig, flink, aktiv og lærevillig kongepuddel på tre år, med en "pappa" som var veldig flink med hunden sin. De hadde gått på mange kurs, både hverdagslydighetskurs og agilitykurs, så hunden var vandt til å jobbe.

Gutta var stille i i bilen mens jeg hadde timen min (1,5 timer egentlig) så da vi kom hjem vanket det både griseøre og dentastix.
Vi slappet av, dvs Fant flata ut i senga si, mens Marko var urolig som vanlig. Han sov litt, opp for å gå en runde, sov litt og så var det på`n igjen. Han har også vært ekkel med Fant i dag/kveld. Fant skulle nemlig ikke få lov til å gå på kjøkkenet når jeg laget middag, sitte ved siden av meg, hilse på pappa eller være nærme meg. Det er noen dager siden han oppførte seg slik sist, men det er litt utrivelig. Marko er ikke høyrøstet eller går til angrep. Neida, han legger seg rett foran Fant og sperrer veien, går rundt peisen og passer på at Fant ikke klarer å gå forbi og inn i stua eller står foran meg eller papsen og sperrer der også. Fant stopper opp, kryper litt sammen og står helt stille. Ikke noe koselig å se, men det er nå slik det vil være litt til.

Trening med Fant i hagen i kveld: innkalling fra sitt-super fart, men dårlig innkomst. Den har vi ikke lagt så mye vekt på før, heller. Stå under marsj - gikk fint et par ganger, dårlig en gang, dekk under mars - dekken var litt treg og også skeiv, så her må vi jobbe litt. Jeg har ikke tenkt å konkurrere med lille Fanterampen, derfor trenger jeg ikke å legge så mye vekt på at alt skal være helt 100%. Det er bare det at han i det siste har vært så veldig ivrig på å trene og har hatt mye bedre fokus enn før, og da blir det jo så innmari artig å trene.
Jeg tror nok tida er inne til å trene litt mere lydighet og litt mindre freestyle akkurat nå.
Jeg kommer nok til å trene på Granfos et par kvelder neste uke, tenker jeg.

tirsdag 18. november 2008

Flinke gutter, det!

I dag har Fant vært på harejakt i 40 minutter. Kan tro at jeg var redd!! Jeg tenkte at "der forsvant han, nå ser jeg ikke han mer".
Vi gikk en morgentur i Maridalen, et sted der vi ikke har gått på nesten ett år, og gutta er derfor ikke kjent i området. Vi hadde vel gått 10 minutters tid, da det plutselig fyker en hvit hare ut fra skogen, rett foran nesa til Fant. Stakkars haremann, han hadde skifta til vinterpelsen sin og så er det grønt i skogen enda!! Gjett om han syns godt, da!! Fant hylte jakthylet sitt, og fauk avgårde etter og borte ble han. Jeg hørte losen gikk, først til venstre for meg, deretter til høgre og så bak meg, og så ble det helt stille!! Da tenkte jeg at jakta var over, men plutselig hørte jeg han laaaaangt borte. Oj, da ble jeg redd, da.
Marko hadde jeg heldigvis fått tak i før han sprang avgårde, så han måtte sitte sammen med meg og vente. Vi holdt oss på samme plassen i en halvtimes tid, da vi plutselig hørte Fantemannen ikke så langt fra oss. Gamle Ørn og jeg sprang det beste vi kunne, nå skulle vi finne han. Plutselig ble det stille, og så var vi like langt. DA ble Marko og jeg fortvila og vi satte oss ned og var skikkelig lei oss. Plutselig kommer det en hvit liten hund bak meg, han har gått i baksporet vårt og gjett om han var glad. Han var våt og kald, men kjempeglad og sprang rett inn i armene mine og susset mamman sin. ÅÅhh, gjett om jeg ble letta! Da vi gikk til bilen, hørte jeg en annen hund som bjeffet langt borte, og jeg tror nok det var den jeg hadde hørt langt borte, og som jeg trodde var Fant.


Marko har vært på jobb i kveld, flinke gutten som vanlig. En times jobb som figuranthund, og han gjør jobben sin 100 %. Kylling som belønning gjør susen!!
Fant satt i bilen mens vi trente, men fikk komme ut for å trene litt etterpå. Da måtte Marko vente i bilen litt. Vi skulle nemlig trene med andre i kveld, noen som har gått på kurs hos Jar Hundeskole. De andre hundene, 6 stykker, hadde trent et kvarters tid, så vi kom liksom dumpende inn i gjengen. Noen bjeffet da vi kom, noen ville hilse på oss, mens de andre fortsatt treningen sin. Fant bjeffet ikke tilbake, han hilste på tre hunder, han jobbet med meg (lineføring, kontakt, apport av løsbitt og hanske, target på musematte), og jeg var bare så glad. Han var fokusert og brydde seg veldig lite om de andre. Nå ser jeg virkelig at trening hjelper.

Trøtte gutter (og mamma) ligger og sover ved beina mine. Nå tar vi kvelden, alle sammen!

Jeg må bare fortelle at jeg har bestått den skriftlige freestyleinstruktør-eksamenen. Fikk beskjed i dag. Hurra for meg!!

mandag 17. november 2008

Karoline og Marko.

De er bestevenner de, sjelefrender kaller de seg. Marko sa det til dyretolken, da han og Karoline var hos Claude. Og så har de så mange hemmeligheter sammen, særlig nå rundt juletider. Alle ukepengene Marko får av meg, gir han til Karoline og så reiser de sammen og handler. Da kjører de bil, og Marko får lov til å henge ut av vinduet og lukte seg fram til hvor de er. Sandvika Storsenter, CC-vest, men det aller beste er nok Skytterkollen. Da uler og bjeffer han i bilen, han vet nemlig hva som venter.

Men alle hemmelighetene er trygge hos Marko. Han sladrer ikke til meg, for det han og Karoline har sammen, er det ingen andre som får ta del i. De er bestisser, de!! Hva skulle Marko gjort uten Karoline, og hva skal Karoline gjøre uten Marko?

Når Karoline passer Marko og mor er borte, slapper han godt av. Han ligger i sofaen sammen med henne (ja, han får lov til det på sine gamle dager), han sover i senga hennes om natta, han følger etter henne overalt og de koser seg på turer sammen.

Marko og Karoline, Karoline og Marko!!!

lørdag 15. november 2008

Trening en lørdag formiddag.

"Tandem-gå-fint-ved-fot"

Marko trener freestyle, her er det slalom.



Fant i fint driv.

En gang til...

Deilig med en frolicbit etter endt treningsøkt!! Gode gutter, det!



Poteløft og bamse.

Marko kan også, selv om han er 12, 5 år

Og en gang til. For en frolicbit gir gutta boys alt!!

Fant tar poteløft sammen med mamma. Flink, han!!



Andre foten, også. Yeah!!


Shaping - Fant opp i bananesken.

Hva skal jeg med denne, da? Mamma finner på så mange rare oppgaver, syns jeg.



Jeg klikker/belønner for hvert lille steg i riktig retning. Kanskje er det noe spennende oppi her?


Kanskje får jeg belønning hvis jeg tar en fot oppi. Jaaa! Der kom klikket. Jeg er på riktig vei!!


Nå har jeg komme meg oppi denne esken, og jammen får jeg klikk/belønnning, her også.

Var det dette du ville at jeg skulle gjøre, mamsen min. Nå var jeg vel flink, nå!!

torsdag 13. november 2008

Flinke Fanterampen!

Jeg har trent en del apport med Fant. Han er veldig glad i å bære, så det har ikke akkurat vært den vanskeligste øvelsen han har lært seg. Men det er en ting som jeg har ønsket å trene på, men som vi ikke har hatt mulighet til å trene på før. Grunnen er så enkel som at det ikke har vært interessant nok for han å hente/finne et objekt, levere det til meg, for deretter å få belønning for jobben - ute på tur!
Jeg har jo aldri hatt en god nok belønning til han ute, det er bare fugler som har telt for Fanterampen. Det har derfor ikke vært noe han har lyst til å gjøre, og med tanke på det stresset han viser ute i skogen, har jeg ikke villet gjøre det enda større.
Men det er som jeg har skrevet i de seneste blogginnleggene, at nå har det skjedd noe med kontakten han har med meg ute. Han er mere fokusert, kommer lettere på innkalling, kan spise godbitene jeg tilbyr han (noe som indikerer at stesset hans er blitt mindre), tar lettere kontakt med meg, og han kan til og med gå flere meter sammen med meg.
Vi kan trene "gå fint i bånd" på jordene i Maridalen, og det er STORT!! Endelig har all trening som jeg har lagt ned i han, begynt å vise resultat. Han er jo så flink og han kan jo så utrolig mye.

Men tilbake til den øvelsen som jeg har hatt lyst til å trene på med Fant ute på tur. Nemlig det å finne igjen en ting som jeg har "mistet" på tur. Feks bilnøkler, hansken min, båndet hans etc.
Hunder blir så mye mere slitne etter en tur ute, når de har fått brukt hodene sine i tillegg.

Det var egentlig bare helt tilfeldig at jeg begynte med dette i dag. Jeg mistet nemlig hansken min da jeg skulle gi Fant en godbit etter en vellykka innkalling. Jeg sa "takk" som betyr at han skal apportere, han så seg litt rundt, oppdaget hansken, tok den elegant opp og satte seg fint foran meg. Jeg fikk nesten helt gledessjokk!!! Gjett om han fikk ros og leke med hansken etterpå. Jeg gjentok dette to ganger til, og kastet hansken litt lenger bort hver gang. Han fikk se hvor jeg kasta hansken, for jeg ville at han skulle lykkes i øvelsen. Yessss!!! Han apporterte igjen!! Jeg ga meg etter disse tre gangene, enda jeg gjerne kunne drevet på lenger. Men det er viktig å slutte mens leken er god. Jeg ble positivt forsterket og kjempeglad, og Fant fikk belønningen sin og fikk erfaring med at trening ute er veldig morsomt. Den belønningen han jobbet for i dag, var faktisk Frolic, og det er jo ingen veldig god belønning, akkurat.
Jeg kunne ikke dy meg, og etter at vi hadde gått litt til, måtte jeg bare prøve igjen. Denne gangen kasta jeg hansken en meter fra meg, men Fant fikk ikke sett hvor den landet. Jeg sa bare "takk" og sto og venta han ut. Han snuste litt, deretter satte han seg og så på meg. "Hva vil du at jeg skal gjøre mamma`n min?", tenkte han. Jeg sa "takk" en gang til, sto stille for jeg ville ikke hjelpe han for mye. ÅÅÅÅhhhh, han skjønte hva han skulle, fant hansken , kom inn og satte seg og avleverte. Jeg gjentok dette to ganger til, kasta hansken lenger bort fra han og han fikk heller ikke nå se hvor den landa. Jeg ga meg også nå mens leken var god. Det er bare så morsomt!!!


Endelig jobber jeg ikke lenger bare i motbakke med han. Og ting jeg har trent på før, dukker nå opp i atferdsreportoaret hans. Det hjelper å trene, ting tar bare litt lengre tid for noen, og tålmodigheten blir også satt på prøve. 3 år er han nå, men det nytter. Husk det!!

HURRA FOR POMSEN MIN!!!!

onsdag 12. november 2008

Fri fra kontor, kurs og privattimer!!



Ja, det går ann!! Onsdagene prøver jeg å holde litt "hellig". Selv om jeg neste onsdag skal ha en time med et par som er pensjonister. Noen unntak må jeg bare gjøre, det er trivelig å jobbe med takknemlige mennesker.
Det er godt å ha en dag og kveld som er "blank", en dag som jeg bare kan ta som den kommer. Det er luksus det, og vi har kost oss i dag, gutta boys og jeg.
Jeg hadde en privattime i går, og jeg brukte Markomann som figuranthund. Han er bare så flink når han er på "jobb". Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal klare meg uten han. Han er så stø, rolig og virker trygg og beroligende på de hundene som blir trent. Nei, han vil bli et stort savn på det området,...... også....

Men tilbake til dagen i dag. Vi sto seint opp, så seint at Martine lurte på om noe alvorlig hadde skjedd med meg.
Vi koste oss med sein frokost, klesvask, støvsuging og litt mail-lesing. Det er så mange som ønsker privattimer nå, så jeg måtte bare legge inn avtalene i "boka mi".
Etter dette reiste jeg til Bekkestua for å gjøre noen ærend. Gutta satt i bilen og venta. Det er en situason som Marko kjenner igjen, derfor ble det heller ingen bjeffing i bilen.
Tenk han som nesten aldri har bjeffa i hel sitt liv. Jeg tror nok jeg må lære litt mere om hunder i alderdommen, der har jeg altfor liten kunnskap.


Det er så koselig på Bekkestua, inne i Oslo har jeg ikke vært på tre år. Det er helt sant!! Jeg har liksom ikke noe å gjøre der. Vi har jo alt i nærheten her i Bærum. Ja, utenom den nye Operaen da, og den skal jeg inn å kikke på en dag.

Etter handling reiste vi til Haga Golfbane, og gikk en time og femten minutter rundt banen. Fint vær, god temperatur og blide og fornøyde gutter.

Hjemme fikk de et griseøre og koste seg. Vi slappet av nå i ettermiddag, jeg leste avisa og drakk en cappuccino.

I kveld har de fått en kveldstur hver. Marko fikk gå en rolig tur, uten mas fra Fantegullet om å gå fortere, og Fant fikk en tur i rask tempo etterpå. Fant og jeg skal begynne å gå tur med staver om ei stund, det gjorde Marko og jeg for et par år siden. Jeg klarer ikke det med to hunder som har så forkjellig tempo i kroppene sine, og jeg vil ikke reise så masse fra Gamle Ørn nå.
Nå sover Marko godt, og det er deilig for meg. Han pleier å være så urolig om kveldene nå. Fant er som vanlig ikke til bry inne, han sover uskyldig som et lite barn.
Trening med Pomsen på tur i dag, var "gå fint i bånd", "sitt ved holdt"og litt "ro-trening" underveis.
Martine har trent litt apportering med han inne, og det gikk supert.

P.S Jeg er IKKE misunnelig på turen til Inger Synøve, Berit, Kango og Nalle i dag. Neida....

mandag 10. november 2008

Fant er 3 år i dag.


Pomsen, Fanterampen, Fantepøbelen, Sampa, Jampasåtsen, Sampajåten, Sullemann, Åttepåtte, Masse, Massekåmajåts, hjerte til mamman sin. Ja, kjært barn har mange navn.



Tenk at ¨lillebror" er blitt tre år alt. Livlige, hissige, spretne, glade, engstlige, kosete, barnslige, rampete, turglade og fuglegærne gutten vår!!



Vi hadde faktisk glemt det, helt til jeg så i avtaleboka mi og der sto det med stor skrift. FANTERAMPEN 3 ÅR ! Jeg hadde egentlig ikke glemt det, for de siste fjorten dagene har jeg venta på denne dagen. Men så glemte jeg det, allikevel.



Han skal få kake med krem i morgen. Fant elsker krem!!

søndag 9. november 2008

Søndag.

Dagen i dag startet med en formiddagstur rundt Grini Golfbane. Det var heldigvis oppholdsvær, god temperatur og både folk og andre hunder som Fant kunne trene på. Vi gikk en times tid, noe som var passe for Marko men litt for liten tur for Fant. Han fikk litt lydighetstrening inne etter turen, og da var han også fornøgd.
Etter dette slappet jeg av med avisa og en kopp kaffe, før det bar avsted til butikken og kontoret.
Jeg jobbet litt, og deretter trente Fant og jeg litt på en øvelse som vi har lagt inn på
www.nesbyenhundeskole.blogspot.com . Arne tok noen bilder også, og de har jeg lagt inn nå.
Hvis du klikker på linken, kan du lese om se hvordan Fant og jeg jobbet i dag.

Nå slapper vi av, leser aviser og venter på at James Bond skal begynne på Tv3. Det er en av de nyeste filmene, og jeg som er heldig og har Tv3, kan altå bruke resten av kvelden på 007, "my name is Bond, James Bond".

torsdag 6. november 2008

Tur, arbeid, kurs og trening !

Ja, det er det vi har vært opptatt med i dag.
En nydelig tur i Maridalen, med strålende sol og nesten vårtemperatur. Maridalsvannet som lå der helt stille, ikke en liten krusning engang!!
Marko koste seg i dag. Han elsker fortsatt å gå tur, da smiler han med hele kroppen og ørene hans hopper opp og ned. Fant hadde noen fine innkallinger, med ball som belønning. Og tro det eller ei, han kom inn igjen med ballen da jeg ropte han inn, satte seg foran meg, levert ballen på "takk", belønningen var å springe litt til. Det var kjempemorsomt å kunne trene slik ute på et jorde med så store forstyrrelser. For han er jo fuglene som er i gresset de største forstyrrelsene som finnes, og at han da kan fokusere på meg er bare helt supert. Men han ER blitt flinkere både til å holde fokus under trening og til å like de goddisbelønningene jeg har med til han. Nå er det ikke bare ball, pipeleike eller ei fjær som gjør at han kan holde fokus (i 5 sek), men kylling og pølse har fått litt mere interesse for han.
Andreas laget hjemmelaget, glutenfri pizza til oss i ettermiddag, og det var deilig å kunne sette seg til bords uten å ha laget maten selv.
Kurs på Granfos, 12 deltagere og Birgitta og jeg har kurset sammen. Vi deler dem inn i grupper på 6 stykker som trener på hver sin plass, og så har vi en liten øvelse og litt teori sammen.
Marko og Fant var "ventehunder", og Marko var heldigvis rolig i bilen.
De fikk komme ut og trene med Tutta og Tia, pluss en liten Aussie-valp på 7 mnd. Det var en fin hund, det.
Jeg måtte trene gutta boys sammen, for binder jeg Marko sitter han bare og bjeffer. Selv om jeg står bare 30 cm fra han. Han gjorde ikke det før, det er noe som er kommet med aldreren.
Vi trente på lineføring, gutta boys gikk ved siden av hverandre ved foten min, innkalling fra sitt (gutta satt ved siden av hverandre, og sprang ved siden av hverandre inn til meg), felles dekk og felles sitt, og det gikk jo greit.
Fant fikk trene litt alene allikevel, for Marko fikk gå og snuse litt alene innimellom. Fant er bare så ivrig om dagen, han jobbet bra for kyllingbelønningen han fikk, snurr og lineføring, bukking og poteløft, alt gjorde han i kveld. Morsomt, jeg gleder meg over det.
Det har skjedd noe med fokuset hans både på trening og på meg, og det må jeg diskutere med Birgitta i morgen. Vi skal nemlig på tur i Maridalen, te og matpakke, skravling og kos. Det gleder jeg meg til. Jeg må huske på å ta med meg fotoapparatet, slik at jeg kan legge ut noen bilder i bloggen.
Nå har Fant og Martine lagt seg på rommet hennes, pusekatt Mons (14,5 år) har lagt seg sammen med Andreas, og nå skal Marko og jeg legge oss, også.

onsdag 5. november 2008

Rask oppdatering!

Formiddagstur med gutta en times tid på Eiksmarka. Deretter to timers privattime, med en aldeles skjønn, lærevillig blandingshund, B.C og Golden. Jeg vil også ha en slik en..... Gutta venta i bilen, men fikk springe løs på Skytterkollen en halvtimes tid etter timen.
Hjem til middag, litt avislesing, og deretter fikk Marko og Fant en tur hver for seg. Herlig! Det er lenge siden vi har hatt mulighet og tid til å traske gatelangs rundt i området her.
Nå må jeg skrive en rapport, deretter er dagen vår over.

tirsdag 4. november 2008

Tur, jobbing og vin med Birgitta!




Vin på en hverdag, spør du kanskje? Ja, når Birgitta og jeg ble ferdige med freestyleprosjektet vårt, som ble på ca 30 sider, da er det grunn til å feire. Nå skal det bare sendes inn og bli vurdert, den skriftlige eksamen må være 80% riktig besvart, så kan vi kalle oss freestyleinstruktører. Det ble ganske mye jobb, både praktisk og teoretisk, men det har vært kjempemorsomt! Ikke minst koste jeg meg veldig i Sverige, sammen med Fant, Birgitta og jentene hennes. Vi må gjenta det en gang, Birgitta!!

Vi gikk en tur langs Maridalsvannet i formiddag. Det ble litt trening på innkalling (3 av 4 ble vellykket) og stå-kommando. Det var et strålende vær, vindstille og god temperatur. Åhh , det å sitte på en stein i vannkanten med begge gutta ved siden av seg, ro og fred - det er godt, det. Frisk luft, pusten går sakte og rolig og verden står liksom litt stille!!! Herlig - da er livet godt å leve.
Jobbing på kontoret noen timer, hjem for å lage middag. Fiskekaker i hjemmelaget hvit saus, blomkål, gulrøtter og poteter. Godt, det også.

Etter dette rusla jeg ned til Birgitta og gikk gjennom prosjektet vårt. Kos, vin og "den gode samtalen". Se bloggen til Birgitta www.birgittas-birgitta.blogspot.com .

Overraskelsen var stor da jeg kom hjem, Andreas var kommet hjem fra Bergen. Store, snille gutten min overrasket alle !!! Han skal være her til søndag, så nå må vi tromme sammen til familiemiddag!!! ÅÅhh, DET er koselig, det.
Gutta har kjeda seg litt i kveld, det har vært lite å gjøre, ingen tur eller trening. Men de har vel ikke vondt av det, egentlig.
Marko er i tillegg ganske urolig, piper og maser, så nå har han fått streng beskjed av meg om å bli liggende i senga si. Uffameg, han skjønner egentlig ikke hvorfor jeg er så streng med han...
Nå skal vi legge oss snart, jeg har en privattime i morgen formiddag, og turen med gutta boys må være unnagjort før den tid.
Bildene er av Birgitta, Tutta og Tia + pusen deres.

Dagene går...

Ja, det gjør de for visst. Nå er vi kommet til april mnd. og i morgen starter palmehelga. Påska nærmer seg altså med stormskritt.  Vi har gå...